7 Serviceanlegg

7.1 Innledning

Denne delen gir en detaljert oversikt over serviceanlegg knyttet til Bane NORs jernbanenett, med informasjon om vilkårene for tilgang, tilgjengelige tjenester, og tilhørende priser. Både Bane NORs egne serviceanlegg og anlegg som drives av andre aktører dekkes her. For eksterne serviceanlegg vil du enten finne informasjon direkte i Network Statement eller få henvisninger til relevante nettsteder med nødvendig informasjon, i tråd med jernbaneforskriftens krav.

På nettsiden Infrastruktur vil du finne informasjon om infrastruktur og serviceanlegg. Denne siden erstatter relevante vedlegg i Network Statement.

Bane NOR er en del av Rail Facilities Portal, en plattform der serviceanleggsoperatører kan oppfylle sine lovpålagte forpliktelser om informasjonskrav og markedsføre sine tjenester internasjonalt, noe som gir en enkel og effektiv måte å nå ut til jernbaneforetak og andre interessenter.

Vi gir også nyttig veiledning til drivere av serviceanlegg som ikke forvaltes av Bane NOR. Malen Common Template for Service Facilities (rne.eu)(åpnes i ny fane) som kan benyttes for å gi infrastrukturforvaltere nødvendig informasjon, samt detaljer om frister for innsending.

7.2 Oversikt over serviceanlegg

Serviceanlegg tilknyttet jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. og tjenester i disse omfatter de som kommer frem av følgende oversikt og vedleggene som det henvises til.

Tabell 1: Oversikt over serviceanlegg

7.3 Serviceanlegg og tjenester i disse

7.3.1 Felles bestemmelser

7.3.1.1 Tilgang til serviceanlegg og tjenester i disse

I henhold til jernbaneforskriften § 4-2 skal alle som driver serviceanlegg gi tilgang, inkludert sportilgang, til alle søkere på ikke-diskriminerende vilkår. Dette gjelder både anleggene og de tjenestene som tilbys der.

For Bane NORs serviceanlegg (unntatt verksteder) gjelder prising basert på marginalkostnadsprinsippet. For stasjoner er prisen inkludert i den minste pakken med tjenester (se del 5 for mer informasjon), siden stasjonene ligger ved hovedspor. Tilgang til spor som Bane NOR forvalter frem til andres serviceanlegg er også inkludert i den minste pakken med tjenester.

Jernbaneforetak og andre søkere har rett til tilgang til serviceanlegg og tjenester som Bane NOR driver, som beskrevet i jernbaneforskriften § 4-2. For tilgang til og tjenester i serviceanlegg som ikke drives av Bane NOR, må søkere henvende seg direkte til den som driver det aktuelle anlegget.

7.3.1.2 Prising av tjenester i serviceanlegg

I henhold til jernbaneforskriften § 6-9 (3) fastsetter Bane NOR priser for tjenester i sine serviceanlegg. Prisen kan maksimalt være lik den kostnaden som kreves for å tilby tjenesten (her kalt produksjonskostnad), inkludert en rimelig fortjeneste. Produksjonskostnaden omfatter alle direkte og indirekte kostnader, samt kapitalkostnader relatert til tjenesten.

Indirekte kostnader inkluderer regnskap, innfordring, lønnsutbetalinger, revisjon, personaltjenester, HMS, IKT-tjenester, post-, arkiv- og sentralbordtjenester. Kapitalkostnader omfatter anleggsavskriving og kalkulatorisk rente, det vil si den avkastningen Bane NOR kunne oppnå ved å investere de midlene som brukes til tjenesten i stedet. Kostnaden, som legges til grunn for prisen, blir dermed uavhengig av hvilken finansieringsform som velges (bruk av lån eller egenkapital).

En «rimelig fortjeneste» er definert i jernbaneforskriften § 1-7 bokstav n), og prisen skal stå i forhold til det faktiske bruksomfanget av tjenesten.

For prisfastsettelse av stasjoner, hensettingsanlegg og godsterminaler henvises til dokumentasjonsrapporter:

Prising av stasjoner – Høringsvedlegg til Network Statement 2022
Prising av hensetting for persontog – Høringsvedlegg til Network Statement 2022
Prising av bruk av hensettingsspor for godstog – Høringsvedlegg til Network Statement 2023
Vedlegg 5 Tilgang til godsterminaler (tidligere kalt Tjenestekatalogen)

7.3.2 Stasjoner for passasjerer

7.3.2.1 Generell informasjon

Det er 334 operative togstasjoner og holdeplasser tilknyttet jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet., som alle driftes og forvaltes av Bane NOR. For detaljer om hver enkelt stasjon, inkludert hvilke tjenester som tilbys både til jernbaneforetak og passasjerer, se vår oversikt over stasjoner.  Kontaktinformasjon for hver stasjon finnes på Bane NOR Eiendom.

Nedenfor følger en overordnet beskrivelse av tjenestene som tilbys på stasjoner for passasjerer.

7.3.2.2 Tjenester

Stasjonstjenester inkluderer alle aspekter av drift og vedlikehold av stasjonen, som:

• Utvendig og innvendig renhold
• Korrektivt og forebyggende vedlikehold
• Belysning (utvendig og innvendig)
• Drift og vedlikehold av tekniske anlegg (for eksempel heiser, ventilasjonsanlegg, oppvarming og alarmsystemer)
• Vaktmestertjenester og vakthold
• Brøyting og strøing av plattformer og tilkomstarealer

Personperronger for av- og påstigning regnes som en del av jernbaneinfrastrukturen i henhold til jernbaneforskriften § 4-1 c) er inkludert i den minste pakken med tjenester. Dette gjelder også enkelte adkomstveier for passasjerer, samt sikkerhets- og teknisk utstyr knyttet til jernbaneinfrastrukturen.

Stasjonstjenester omfatter også formidling av kunde- og trafikkinformasjon. Tjenestetilbudet varierer mellom stasjoner avhengig av standard og størrelse. For detaljer om fasilitetene ved hver stasjon, se vår oversikt over stasjoner.

Bane NOR definerer standard på stasjonene i samsvar med reguleringene i AST, kapittel 9.1.5. Togselskapene kan ikke reservere seg mot enkelte tjenesteelementer som utgjør stasjonstjenesten.

7.3.2.3 Beskrivelse av serviceanlegg

For oversikt over publikumsfasiliteter, kart, informasjon om spor og plattformer samt skjematiske sporplaner, se vår oversikt over stasjoner. 

7.3.2.4 Priser

Tjenestene spesifisert i kapittel 7.3.2.2 prises etter produksjonskostnad pluss en rimelig fortjeneste. Prisene for stasjonstjenester er basert på trafikkpakker. For mer informasjon, se rapporten Prising av stasjoner.

• Enkeltstasjoner: Årsabonnement beregnes basert på stasjonens totale kostnader.
• Flerbrukerstasjoner: Kostnadene fordeles mellom brukerne etter andelen av avganger ved stasjonen i ruteplanen.

Tabell 2: Gjeldende priser for enbrukerstasjoner for 2025 (basert på 2025-priser)

Tabell 3: Gjeldende priser for flerbrukerstasjoner for 2025, basert på 2025-priser og faktiske passasjerutvekslinger i 2023

Eksempel på beregning av årsabonnement for trafikkpakke j:

Sum kostnader for enbrukerstasjoner i trafikkpakke j +
(Avganger fra flerbrukerstasjoner i trafikkpakke j * Kostnad per avgang)

For selskaper som ikke har en trafikkpakke, vil årsabonnementet bli likt antall avganger fra flerbrukerstasjoner ganget med kostnad per avgang.

7.3.2.5 Tilgangsbetingelser

Alle har mulighet til å søke om ruteleie. Innvilget ruteleie må inkludere tilgang til å stoppe på den aktuelle stasjonen. Se del 3 Tilgangsbetingelser og del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. for mer informasjon.

7.3.2.6 Kapasitetsfordeling

Se del 4 Kapasitetsfordeling.

7.3.3 Godsterminaler

7.3.3.1 Generell informasjon

Godsterminalenes geografiske plassering, detaljerte beskrivelser, og kontaktinformasjon er tilgjengelige på våre oversikter over terminaler og sidespor. 

7.3.3.2 Tjenester

Tjenesten består i trafikkstyring (styring av tog-/lokomotiv-/vognbevegelser, samt lastebiler inne på terminalen); utstedelse av lisens til operatører for å utføre servicetjenester på terminalen; IKT-løsninger (herunder TOS/Terminaloperasjon system); feiing og rydding samt øvrig renhold av terminalområdet; vedlikehold av spor, kontaktledning, signalanlegg og annet teknisk utstyr; aksess-/gatekontroll og annet vakthold; utvendig belysning og annen elektro (herunder sporvekselvarme); snøbrøyting/strøing (brøyting av spor, brøyting og strøing av lastegater) og areal til lagring av lastbærere.

Oppramsingen er ikke uttømmende. Terminaltjenestenes innhold vil variere fra terminal til terminal avhengig av standard, størrelse mv. Det skilles videre mellom to kategorier godsterminaler; kombi-/vognlastterminaler og tømmerterminaler.

Dersom Bane NOR har tilpasset godsramper for lasting og lossing av gods er disse en del av jernbaneinfrastrukturen etter jernbaneforskriften § 4-1 c) og er omfattet av den minste pakken med tjenester, også når godsrampe ligger i tilslutning til eller er tilknyttet en godsterminal.

Der terminalspor eies av Bane NOR gjelder tilgangstjenesten også bruken av terminalsporene.

Bane NOR leverer selv ikke tjenester til skifting inne på terminalen og/eller til lasting og lossing av godstogene. Bane NOR har imidlertid forhåndsgodkjent terminaloperatører for levering av skifte-, laste- og lossetjenester. Jernbaneforetak må selv inngå kontrakt med en av de prekvalifiserte operatørene/leverandørene av terminaltjenester. Omfang av og innhold i tjenestetilbudet varierer fra terminal til terminal.

For informasjon om hvilke terminaloperatører som utfører tjenester ved de enkelte terminalene, se vår oversikt over terminaler.

Godsterminalenes ankomstspor er åpne for tog hele døgnet, alle årets dager. Terminalenes åpningstider for inn- og utekspedering av gods, herunder inn- og utkjøring av biler, kan variere.

7.3.3.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Se vår oversikt over terminaler for mer informasjon om de enkelte terminaler. Her finner du også informasjon om tømmerterminaler og havnespor og -terminaler.

7.3.3.4 Priser

Priser for tilgang til godsterminaler i Bane NORs regi fastsettes i henhold til marginalkostnad. Bane NOR har ikke hatt en økonomimodell egnet for kostnadsbelastning på denne type tjenester. For å anslå størrelsen på aktuelle drift- og vedlikeholdskostnader knyttet til godsterminaler og hensettingsspor benyttet Bane NOR kostnadstall for Alnabru som representant for eldre terminaler og Ganddal som representant for nyere terminaler. Dette ga en årlig gjennomsnittskostnad på NOK 650 pr. meter i 2018-priser for kombi-/vognlastterminaler eksklusiv kapitalbindingen.

Basert på sporlengdene på terminalene ble kostnadene for den enkelte terminal kalkulert. Basert på antall anløp per terminal ble marginalkostnadene for tilgang til godsterminalene estimert ved minste kvadraters metode. Dette framgår av kapittel 2.5 og 3.2.2 i vedlegg 5 Tilgang til godsterminal (tidligere kalt Tjenestekatalog) som ble utarbeidet i 2016 og revidert i 2024.

For tømmerterminaler vil kostnadene være vesentlig lavere.

Prising for bruk av kombi-/vognlastterminal er delt i to: terminalavgift og terminaltjenester. 

Terminalavgift

Bane NOR innkrever terminalavgift etter følgende satser:

Tabell 4: Priser for tilgang til kombi-/vognlastterminaler (2025-priser)

Tabell 5: Priser for tilgang til tømmerterminaler (2025-priser)

Det betales kun for avgangsterminal og for tog som kjører minst 5 kilometer fra denne.

Terminaltjenester

Leverandør av terminaltjenester tar betalt for de tjenestene som ytes. Alle terminaltjenester utføres av forhåndsgodkjente terminaloperatører. Jernbaneforetakene må inngå tjenesteavtale med disse operatørene.

For informasjon om hvilke terminaloperatører som utfører tjenester ved de enkelte terminalene, se vår oversikt over terminaler. 

7.3.3.5 Tilgangsbetingelser

Tilgangsbetingelser for bruk av godsterminaler er delt i to: Bane NORs tilgangsbetingelser og terminaloperatørenes tjenestevilkår.

Bane NORs tilgangsbetingelser

Tilgangsvilkår for jernbaneforetak til laste og losseområder på Bane NORs godsterminaler, utover tildelte ruteleier gjennom kapasitetsfordelingsprosess, er som følger:

• Data må utveksles med Bane NORs TOS. Detaljer er beskrevet i AST, vedlegg 2: Trafikkdata til Bane NOR.
• Jernbaneforetak må ha avtale med terminaloperatør med gyldig tilgangsavtale med Bane NOR, eller selv inngå slik avtale.
• Øvrige bestemmelser finnes i Terminalhåndboken(åpnes i ny fane).

Terminaloperatørers vilkår for tjenestene

For informasjon om hvilke terminaloperatører som utfører tjenester ved de enkelte terminalene, se vår oversikt over terminaler. For ytterligere informasjon om godsterminalene og tjenester, se kapittel 7.3.3.2.

7.3.3.6 Kapasitetsfordeling

Kapasitet på godsterminalene tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Denne prosessen er beskrevet i del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse.. 

For å maksimere effektiviteten i bruken av Bane NORs terminaler er det etablert makstider for lasting og lossing. Disse makstidene fungerer som et utgangspunkt for sporplanlegging, men avvik kan tillates dersom sporkapasiteten tillater det og dersom avviket medfører mer effektiv bruk av terminalen.

Makstider for kombiterminaler:

• Avgående tog: 2 timer
• Ankommende tog: 2:15 timer
• Spiss-snuing: 3:30 timer

Makstid for tømmerterminaler:

•  Lasting og lossing: 5 timer

7.3.3.7 Prinsipper for samordning

Hensikt

Disse prinsippene angir hva Bane NOR vil vektlegge når vi kommer med forslag til kapasitetsfordeling i godsterminaler under samordningsprosessen. Hensikten er å sikre nøytral, forutsigbar og samfunnseffektiv tildeling av plass i laste-/lossespor i Bane NORs godsterminaler.

Bakgrunn

Bane NOR tilstreber å imøtekomme alle søknader om spor i godsterminaler. Når kapasiteten ikke er tilstrekkelig til å dekke alle søknader, vil Bane NOR forsøke å samordne søknadene (se kapittel 4.5.4 for samordningsprosessen). Bane NOR kan komme med forslag til kapasitetsfordeling som kan avvike fra de opprinnelige søknadene innen rimelige grenser.

Godsterminaler har ulike spesifikasjoner som sporlengde, behov for skiftekapasitet og nærhet til depot. Kapasitetsfordelingen vil ta hensyn til disse faktorene for å oppnå en effektiv utnyttelse.

Hvis togselskapene ikke aksepterer Bane NORs forslag til kapasitetsfordeling, kan prosessen gå videre til tvisteløsning og eventuelt erklæring om overbelastning. Samfunnsøkonomisk analyse kan da benyttes for å løse konflikten.

Forutsetninger for søknader om kapasitet i godsterminaler

• Togselskapene må søke om spesifikke laste-/lossespor i ruteplansøknaden. Bane NOR fastsetter veiledende tider i sporene, og det er en forutsetning for ruteplansøknaden at togselskapene ikke kan kreve mer tid enn den angitte veiledende tiden.
• Terminalspesifikke driftsvilkår er krav Bane NOR stiller til togselskapene, relatert til bruk av terminalen, som bruk av laste-/lossespor, hensettingsspor, depotområder, anleggsperioder. Driftsvilkårene vil være tilgjengelige i Bane NORs Terminalhåndbok eller publiseres i oppstartsbrev for ruteplanprosessen.
• Bane NOR kan holde av kapasitet for uforutsette hendelser, som skadde vogner, for å sikre forsvarlig drift.

Prioritering av PaPs-ruter

PaPs-ruter (Pre-arranged Paths) er forhåndskonstruerte ruter gjennom godskorridorer til og fra Europa. Norge er en del av ScanMed RFC-korridoren. PaPs-ruter inkluderer både kapasitet på linjen og i laste-/lossespor. Kapasiteten for PaPs-ruter fastsettes før den ordinære kapasitetsfordelingsprosessen og og tilgjengeliggjøres som ferdige katalogruteleier som togselskap kan søke på. PaPs-rutene, inkludert tid i på godsterminalen, er forhåndsdefinerte og kommer derfor ikke til å endres i kapasitetsfordelingsprosessen.

Prinsipper for forslag til kapasitetsfordeling i samordningen

Hvis Bane NOR finner at ikke alle søknadene kan imøtekommes fullt ut, vil kapasitetsfordelingen baseres på følgende prinsipper, i prioritert rekkefølge:

1. Toglengde i forhold til laste-/lossesporslengde: Lange laste-/lossespor skal fortrinnsvis brukes til lange tog.
2. Rutetider (avgangs-/ankomsttid): Lasting skal startes så nær avgangstid som mulig, og lossing så nær ankomsttid som mulig, for å minimere ventetid og optimalisere kapasitetsbruken.
3. Minimering av skifting: Kapasitetsfordelingen skal forsøke å minimere behovet for skifting, for å forbedre effektiviteten og redusere tidsbruken.
4. Nærhet til depot: Fordelingen av kapasitet i laste-/lossespor skal ta hensyn til avstanden til depot, for å optimalisere logistikk og håndtering.
5. Minimering av endringer i søknader om internasjonale ruteleier: Kapasitetsfordelingen skal i størst mulig grad unngå å endre eksisterende internasjonale ruteleier for å sikre kontinuitet i internasjonal godstransport.
6. Andre relevante forhold: Eventuelle andre relevante forhold, inkludert økonomiske konsekvenser som søkeren har gjort gjeldende i kapasitetssøknaden, vil også bli vurdert.

Hvis togselskapene har søkt om andre spor enn de sporene som prinsippene kvalifiserer for, vil Bane NOR kontakte selskapet for å vurdere alternative løsninger.

Avvik fra prinsippene for samordning

Terminalene kan ha behov for å fravike prinsippene hvis alternative løsninger viser seg å være mer hensiktsmessige. For eksempel kan det være mer fordelaktig å benytte alle tilgjengelige spor, selv om det i enkelte tilfeller kan medføre at enkelte spor benyttes lite.

Hvis Bane NOR foreslår en kapasitetsfordeling som avviker fra prinsippene, skal dette skje i samråd med de berørte togselskapene. Avviket må begrunnes skriftlig.

7.3.4 Skiftestasjoner og skifteanlegg

7.3.4.1 Generell informasjon

Skifting kan utføres på flere steder i Bane NORs nettverk. Enkelte lokasjoner tilbyr skifting som en kommersiell tjeneste fra jernbaneforetak, mens skifting også kan utføres av jernbaneforetak selv på områder hvor baneforholdene tillater dette.

For en oversikt over lokasjoner hvor skifting tilbys som av jernbaneforetak som kommersiell tjeneste, se tabellen nedenfor.

7.3.4.2 Tjenester

Tabell 6: Jernbaneforetak som tilbyr skifting på ulike lokasjoner

Bane NOR tilbyr for tiden ikke skifting. Hvis behov, kan Bane NOR formidle kontakt med virksomhet som kan foreta skifting på andre steder enn de som er nevnt i tabellen over.

7.3.4.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Se informasjon om relevante anlegg i vår oversikt over terminaler.

7.3.4.4 Priser

Prising for bruk av skifteanlegg er delt i to: terminalavgift og betaling for tjeneste.

Terminalavgift

Bane NOR innkrever terminalavgift. Se kapittel 7.3.3.4 for detaljer om priser for tilgang til godsterminaler.

Betaling for tjeneste

Leverandør av skiftetjenesten tar betalt for tjenesten. Se kapittel 7.3.4.2 , tabell 6 for informasjon om hvilke jernbanefortak som tilbyr skifting på de ulike terminalene. 

7.3.4.5 Tilgangsbetingelser

Tilgangsvilkår til skifteområdene er:

• Tildelt ruteleie: Skal være i samsvar med  kapasitetsfordelingsprosessen.
• Avtale med Bane NOR: Jernbaneforetak får rett til å benytte Bane NORs skifteområder ved å inngå AST med Bane NOR

Sikkerhets- og teknisk utstyr på skiftestasjoner og skifteanlegg er en del av jernbaneinfrastrukturen etter kapittel 5.2 og omfattes av den minste pakken med tjenester.

Se kapittel 7.3.4.2 , tabell 6 for informasjon om hvilke jernbanefortak som tilbyr skifting på de ulike terminalene. 

7.3.4.6 Kapasitetsfordeling

Kapasitet tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Denne prosessen er beskrevet i del 4 Kapasitetsfordeling. 

7.3.5 Driftsbanegårder og hensetting

7.3.5.1 Generell informasjon

Bane NOR tilbyr hensetting på flere lokasjoner over hele landet. For detaljert informasjon om de enkelte driftsbanegårder og hensettingsanlegg, se vår oversikt over hensettingsområde. 

7.3.5.2 Tjenester

Tjenesten omfatter «parkering» av både person- og godstog, både for driftspause og langsiktig hensetting.

Bane NOR tilbyr ikke klargjøringstjenester som innvendig vask og lignende. Brukere kan imidlertid benytte egne leverandører for slike tjenester ved Bane NORs anlegg.

For informasjon om tjenester som tilbys eller kan tilbys ved det enkelte anlegg, se vår oversikt over hensettingsområde. 

Informasjon om strømforsyning for hensatte kjøretøy:

• Kjøretøy med egen strømavtaker
  • Hovedløsning: Fra kontaktledningen (inkludert redundans)
  • Midlertidig reserveløsning: Eksisterende togvarmeposter for kjøretøy med tilkoblingsmulighet.
• Kjøretøy uten egen strømavtaker
  • Hovedløsning: Fra togvarmepost

Hovedvilkår

• Hensetting under spenningssatt kontaktledning må oppfylle elsikkerhetskrav, mottatt strømforsyning eller ikke.
• Klatrevennlig materiell skal ikke stå under spenningssatt kontaktledning uten korrekt sikring. For mer informasjon, se TRVs Veiledning for elsikkerhet ved hensetting under spenningssatt kontaktledning(åpnes i ny fane).
• Vilkår for elsikkerhet, inkludert klatrevennlig materiell, er beskrevet i TRV (se lenke over), SJN 2.9, og TJN TJNTrafikkregler for jernbanenettet 3.20.

7.3.5.3 Beskrivelse av serviceanlegg

For beskrivelser av de enkelte anleggene, se vår oversikt over hensettingsområde. 

For informasjon om lokalisering og eierskap til hensettingsspor, kontakt Bane NOR

7.3.5.4 Priser

Tilgangen til Bane NORs hensettingsspor prises i henhold til marginalkostnaden, og er inkludert i den minste pakken med tjenester.

Priser hensetting av persontog

Hensetting av persontog prises i henhold til kostnadene for å yte tjenesten, inkludert en rimelig fortjeneste. Kostnadene omfatter:

• Drift og vedlikehold
• Trafikkstyring
• Administrasjon
• Kapitalkostnader

I forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen fastsettes også behovet for hensetting. Prisene er i utgangspunktet et års «abonnement» og er fastsatt per meter togmateriell. For Lodalen og Drammen er prisene timebaserte og fastsatt ut fra antall tildelte timer.

Parkering under én time er gratis i flerbrukeranleggene.

For mer informasjon om prisingen av hensettingsområder, se rapporten Prising av hensetting for persontog.

Tabell 7: Abonnementspriser for hensetting/parkering (2025-priser)

Når det gjelder hensetting fakturerer Bane NOR det enkelte jernbaneforetaket ut ifra kjøretøyets lengde.

Priser for hensetting av godstog

Prisene for hensetting av godstog bygger på en prismodell som ble innført i 2023. For dokumentasjon, se Prising av bruk av hensettingsspor for godstog.

Hensettingsspor skal baseres på tildelt hensetting i ruteplan som er registrert i Bane NORs IT-system til kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. TPS/HDVG. Jernbaneforetak må derfor melde inn hensettingsbehov i den årlige kapasitetsfordelingsprosessen eller ved operativ ruteplanlegging. Hensetting av togmateriell som ikke er i bruk, men som er parkert på områder som eies av Bane NOR skal også meldes inn i den årlige kapasitetsfordelingsprosessen. Hensatt togmateriell som ikke blir registrert i TPS/HDVG må fjernes.

Driftshensetting

Bruk av hensettingsspor vil være gratis de første 48 timene etter ankomst ved terminal/hensettingsområde.

Segmentering

Det vil være én sats for bruk av hensettingsspor på A-områder, og én for resten av landet, B-områder. Satsen i A-områder vil være høyere enn i B-områder. I denne omgang er det kun Alnabru som vil defineres som A-område.

Prisenhet

Det vil bli en abonnementsbasert prising for bruk av hensettingsspor for godstog. Det vil si at jernbaneforetak betaler en årlig pris basert på planlagt hensetting i ruteplanen.

Jernbaneforetak betaler en sats per time per påbegynt 100 meter hensatt materiell, avhengig av om det er driftshensetting eller langtidshensetting og om hensettingen skjer på et A- eller B-område.

Hensetting utenom ruteplan

Ved oppståtte behov som ikke er med i ruteplan, vil jernbaneforetaket måtte betale en timepris tilsvarende timeprisen ved tildelt hensetting.

Kostnadsgrunnlag og priser

Kostnadselementene som inngår er:

• Drift og vedlikehold
• Avskrivninger
• Trafikkstyring

Pris skal ikke overstige kostnaden ved å yte dem, med et tillegg for en rimelig fortjeneste. I dette tilfellet settes prisene betydelig lavere enn kostnaden knyttet til å yte tjenesten. Følgende priser vil være gjeldende fra 2026:

Tabell 8: Pris per time per påbegynt 100 meter materiell i kroner (2025-priser)

7.3.5.5 Tilgangsbetingelser

Jernbaneforetak og andre søkere får tilgang til driftsbanegårder og hensettingsanlegg ved å inngå AST med Bane NOR. Søknad om bruk av driftsbanegårder og tjenester skal gjøres til gjeldende priser.

Bruk av sidespor for lagring av kjøretøy:

• Korttidslagring: Søkere som har behov for spor til lagring av kjøretøy som benyttes i daglig og regelmessig drift skal melde inn dette behovet i kapasitetsfordelingsprosessen (les mer i del 4 Kapasitetsfordeling).
• Langtidslagring: Søkere som har behov for sporplass til langtidslagring av kjøretøy skal ta behovet opp med Bane NORs OSS OSSOne Stop Shop.

En forespørsel skal inneholde følgende opplysninger:

• Behov for sporplass (målt i meter)
• Eventuelt behov for tilleggstjenester (som for eksempel elektrisk kraft til togoppvarming)
• Foretrukket lagringssted
• Aksellast

Alle behov for tilgang til spor for arbeid på kjøretøy skal følge Bane NORs Operative Regelverk(åpnes i ny fane).

7.3.5.6 Kapasitetsfordeling

Kapasitet tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Denne prosessen er beskrevet i del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse.. 

7.3.6 Vedlikeholdsanlegg

7.3.6.1 Generell informasjon

Per 2020 eier Bane NOR alle vedlikeholdsanlegg i Norge hvor det tilbys tjenester til jernbaneforetak. Bane NOR har imidlertid ulike roller på de ulike anleggene.

Flere av Bane NORs vedlikeholdsanlegg er utleid med eksklusive avtaler, enten til jernbaneforetak eller til vedlikeholdsutøvere. I disse anleggene styrer ikke Bane NOR kapasiteten. Følgende anlegg omfattes av disse avtalene:

• Alnabru (Oslo)
• Bergen
• Bodø
• Brattøra (Trondheim)
• Fagernes (Narvik)
• Filipstad (Oslo)
• Flåm
• Kongsvinger
• Kvaleberg (Stavanger)
• Lodalen Fjellstallen (Oslo)

På øvrige vedlikeholdsanlegg styrer Bane NOR kapasiteten, og vedlikeholdsutøvere har ikke eksklusiv tilgang. Jernbaneforetak med avtale om tilgang kan benytte seg av andre vedlikeholdstilbydere. Dette gjelder følgende anlegg:

• Grorud (Oslo)
• Lodalen (Oslo)
• Marienborg (Trondheim)
• Skien
• Sundland (Drammen)

En fullstendig oversikt over vedlikeholdsanlegg finnes på vår oversikt over verksteder. 

7.3.6.2 Tjenester

Bane NOR tilbyr ikke vedlikeholdstjenester for togmateriell.

På anlegg hvor Bane NOR styrer kapasiteten, er jernbaneforetak ansvarlige for å inngå avtaler om vedlikeholdstjenester med en vedlikeholdsutøver eller bruke egne ressurser.

For informasjon om tjenester på anlegg hvor Bane NOR ikke styrer kapasiteten, vår oversikt over verksteder. 

7.3.6.3 Beskrivelse av serviceanlegg

For informasjon om fasilitetene på de ulike vedlikeholdsanleggene, se vår oversikt over verksteder. Bane NOR gjør oppmerksom på at avvik kan forekomme ettersom tilbudet utvikles.

7.3.6.4 Priser

Bruk av anlegg som forutsetter bruk av jernbaneinfrastruktur som prises som en del av den minstepakken med tjenester, prises også som en del av den minste pakken med tjenester, uavhengig av anleggets eierskap eller hvem som styrer kapasiteten.

Pris for verkstedtilgang beregnes etter mottatt forespørsel og avhenger av flere faktorer som avklares ved forespørselen. Verkstedtilgang prises etter prinsippet om kostpris med tillegg for en rimelig fortjeneste.

7.3.6.5 Tilgangsbetingelser

Bane NORs generelle tilgangsbetingelser er beskrevet i del 3 Tilgangsbetingelser.

For vedlikeholdsanlegg der Bane NOR styrer kapasiteten vil det tilkomme særskilte leie- og driftskostnader. Søker må inngå avtale med Bane NOR om tilgang. Jernbaneforetak og andre søkere som ønsker avtale kan kontakte Bane NOR ved Pål Anthonsen.

Vedlikeholdsutøver fastsetter selv vilkår for tjenestene som ytes.

Bane NOR fastsetter ikke tilgangsbetingelser for anlegg der Bane NOR ikke styrer kapasiteten i anlegget. Se kapittel 7.3.6.1 for oversikt over hvilke anlegg dette gjelder.

7.3.6.6 Kapasitetsfordeling

Sportilgang fram til vedlikeholdsanlegg tildeles gjennom Kapasitetsfordelingsprosessen. Denne prosessen er beskrevet i del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse.. 

Kapasitet i de vedlikeholdsanleggene der Bane NOR styrer kapasiteten tildeles i henhold til «rutine for styring og forvaltning av sporbruksplan»; se Verkstedhåndboken for mer detaljer.

Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. i de vedlikeholdsanleggene der Bane NOR ikke styrer kapasiteten fastsettes og beskrives av den som styrer kapasiteten; for mer informasjon, se vår oversikt over verksteder. 

7.3.7 Andre tekniske anlegg, herunder rengjørings- og vaskeanlegg

7.3.7.1 Generell informasjon

Samtlige rengjørings- og vaskeanlegg er per 2020 tilknyttet vedlikeholdsanlegg. For en oversikt over tilgjengelige tjenester i andre tekniske anlegg, inkludert rengjørings- og vaskeanlegg, se vår oversikt over infrastruktur. 

7.3.7.2 Tjenester

7.3.7.2.1 Avisingsanlegg

Det finnes ett avisingsanlegg i Norge, lokalisert på Alnabru godsterminal. Dette anlegget er dimensjonert for å håndtere opptil 4000 meter med godstog per døgn.

7.3.7.2.2 Installasjoner knyttet til «Tilstandsovervåking av rullende materiell»

Bane NOR eier og drifter et system for tilstandsovervåking av rullende materiell (FleetONE) som inkluderer:

• Hjulskadedetektorer/hjulslagdetektorer: Det finnes totalt fem hjulskadedetektorer/hjulslagdetektorer knyttet til et sentralt overvåkingssystem kalt FleetONE (per august 2020). Disse detektorene overvåker hjul og hjullager for skader, som kan identifiseres ved passering av detektorene. Det er også to ekstra hjulskadedetektorer tilknyttet andre systemer som ikke er tilgjengelige gjennom FleetONE.
• Akustiske lagerskadedetektorer: Tre akustiske lagerskadedetektorer er også koblet til FleetONE. Disse detektorene gir informasjon om tilstanden på hjullager.
• I tillegg er det, per august 2020, installert fem varmgangsdetektorer på strategiske steder i jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet.. Disse er knyttet opp til andre systemer. Se beskrivelse av disse lenger ned i kapittelet. 

Jernbaneforetaket må utføre jevnlig overvåking av tilstanden på eget rullende materiell ved hjelp av systemet, og har selv ansvaret for å utnytte gevinsten av systemet.

Togleder (Bane NOR) vil motta alarm fra systemet når et hjulslag overskriver definert terskel. Toget skal da etter instrukser fra togleder, redusere hastigheten eller stoppe, avhengig av alvorlighetsgrad. Grunnen til dette er at dersom toget ikke stopper eller reduserer farten kan dette resultere i alvorlig skade på infrastrukturen over lengre strekninger.

I tilfeller hvor infrastrukturen skades, vil systemet bli benyttet for å vurdere hvem som er ansvarlig for skaden, noe som kan føre til krav om erstatning fra ansvarlig part, potensielt et jernbaneforetak.

FleetONE

Systemet er tilgjengelig via et WEB-grensesnitt. Følg lenken ved behov for tilgang, trykk på registrer oppe i høyre hjørne rneRailNetEurope er en felles, europeisk organisasjon som har som mål å legge til rette for internasjonal trafikk.. Administrator må godta før man får tilgang. For hjelp kontakt OPM-brukerstøtte.

FleetONE

Logg inn

Kontakt OPM Brukerstøtte

Telefon

+47 73410110 Starter oppringing

E-post

opm.brukerstotte@banenor.no (Åpner ditt e-postprogram)

Prinsipper for RFID-merking av tog/vogner

RFID-merking er påbudt, det vil si at alt rullende materiell skal være utstyrt med RFID-brikker. Jernbaneforetaket har selv ansvar for at alle tog/vogner er utstyrt med RFID-brikker i henhold til gjeldene prinsipper, og at oppbygningen av ID-en til brikken er korrekt. RFID brukes for identifisering av rullende materiell i overvåkingssystemet, og gir derfor en entydig og rask varsling til jernbaneforetaket ved hjulslag og/eller lagerskader. Bane NOR kan gi sanksjoner mot jernbaneforetak som ikke overholder kravet om RFID-merking, blant annet i form av bøter.

Prinsipper for bruk av RFID-merking

Bane NOR har intensivert sitt fokus på prediktivt vedlikehold for å forbedre tilstanden og levetiden til jernbaneinfrastrukturen. Som en del av denne innsatsen, gjennomfører Bane NOR årlige stikkprøver ved hjelp av FleetONE-systemet, som overvåker tilstanden til hjul og hjullager hos ulike jernbaneforetak. Dersom disse inspeksjonene avdekker mangelfullt vedlikehold eller dårlig oppfølging, vil Bane NOR kreve at det aktuelle jernbaneforetaket forbedrer sine vedlikeholdsrutiner for å redusere belastningen og slitasjen på jernbaneinfrastrukturen.

Jernbaneforetakene er de primære mottakerne av fordelene fra dette overvåkingssystemet, da dataene og prediksjonene som systemet leverer kan brukes til å optimalisere vedlikeholdet av hjul og hjullager. På grunn av dette er det jernbaneforetakene selv som må dekke support-kostnadene til leverandøren av systemet, som per august 2020 var Track IQ. Bane NOR, som eier detektorene, tar ansvar for kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av selve detektorene. Bane NORs vedlikeholdsavtale med systemleverandøren inkluderer også en standard delavtale for support som jernbaneforetakene kan benytte seg av.

Varmgangsdetektorer

Bane NOR har per august 2020 fem varmgangsdetektorer i bruk, en ved Gravhalsen på Bergensbanen, tre nær Trondheim og en på Ofotbanen. Disse detektorene måler temperaturen på hjullager og varsler om eventuell varmgang som kan føre til alvorlig skade på infrastrukturen.

Målingene fra detektorene nær Trondheim blir behandlet ved hver enkelt installasjon og overføres til en SQL-database på Marienborg i Trondheim. Eventuelle alarmer vil overføres direkte via et eget grensesnitt til togleder i Region Midt som stopper tog og videreformidler til jernbaneforetaket.

Alarmer fra detektoren ved Gravhalsen mottas av togleder i Bergen via lokalt vaktlag. Data fra denne detektoren er også tilgjengelig via et WEB-grensesnitt og jernbaneforetak som ønsker kan få tilgang til data fra sine tog.

7.3.7.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Tabell 9: Oversikt over hjulskadedetektorer/hjulslagdetektorer

Tabell 10: Oversikt over akustiske lagerskadedetektorer 

Tabell 11: Oversikt over varmgangsdetektorer

7.3.7.4 Priser

Prisingen for support, oppsett og tilpasninger av systemet tilpasses hvert enkelt jernbaneforetak basert på den avtalen de inngår med systemleverandøren. Avtalen må som et minimum inkludere registrering av jernbaneforetakets RFID-brikker i systemet, samt sikre at nødvendig vedlikeholdsnivå kan opprettholdes.

Dersom jernbaneforetaket inngår en direkte avtale med leverandøren, vil de få tilgang til fjernsupport og andre fordeler. Eksempler på slike fordeler inkluderer hjelp med integrasjon av systemet mot jernbaneforetakets egne systemer, som dataeksport og eksport av arbeidsordre. Leverandøren kan også forbedre referanseverdiene for de spesifikke hjullagermodellene jernbaneforetaket bruker samt tilpasse andre parametere. Det finnes i tillegg muligheter for å utvikle ny ønsket funksjonalitet etter behov.

7.3.7.5 Tilgangsbetingelser

Ikke relevant.

7.3.7.6 Kapasitetsfordeling

Ikke relevant.

7.3.8 Havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet

7.3.8.1 Generell informasjon

For informasjon om havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet, se vår oversikt over terminaler (havneterminaler og havnespor). 

7.3.8.2 Tjenester

Bane NOR tilbyr ikke tjenester i havneanlegg. For informasjon om hvilke tjenester som tilbys i de ulike anleggene, se vår oversikt over terminaler (havneterminaler og havnespor).

7.3.8.3 Beskrivelse av serviceanlegg

For informasjon om eierskap til havneterminaler med jernbaneforbindelse, se vår oversikt over terminaler (havneterminaler og havnespor).

7.3.8.4 Priser

Den enkelte tilbyder av havneanlegg fastsetter pris for tjenester. For informasjon om tilbydere, se vår oversikt over terminaler (havneterminaler og havnespor).

7.3.8.5 Tilgangsbetingelser

For informasjon om tilgangsbetingelser ved havneanlegg, se vår oversikt over terminaler (havneterminaler og havnespor).

7.3.8.6 Kapasitetsfordeling

Sportilgang til og fra havneanlegg tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Denne prosessen er beskrevet i del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse.. 

7.3.9 Avlastningsanlegg

7.3.9.1 Generell informasjon

Hovedformålet med beredskapsterminalene er å muliggjøre laste- og losseoperasjoner for godstog når disse ikke kan nå sin bestemmelsesterminal på grunn av uforutsette hendelser. Disse terminalene fungerer som avlastningsanlegg for å sikre kontinuitet i godstransporten under slike omstendigheter.

Bane NORs beredskapsportal, Beredskap i Bane NOR inneholder detaljert informasjon om beredskapsordninger og prosedyrer. For å få tilgang til denne portalen kreves et passord. Dersom du trenger passord eller ytterligere informasjon, kan du kontakte Bane NORs enhet Beredskap.

Tilgang til Beredskapsportalen

Beredskapsportalen Ekstern lenke

Taktisk og operativ beredskapsinfo, inkludert rutiner for varsling, håndtering, kommunikasjon og samhandling i nødsituasjoner samt ulike typer analyser.

Kontakt Beredskap

E-post

beredskap@banenor.no (Åpner ditt e-postprogram)

7.3.9.2 Tjenester

Bane NOR legger opp til egenlevering av laste/losse-tjenester på sine avlastingsanlegg.

7.3.9.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Det er avlastningsanlegg på følgende steder:

• Kvam
• Palmafoss Voss
• Støren
• Steinkjer

Se vedlegg 7.3.9 Avlastningsanlegg for mer informasjon.

7.3.9.4 Priser

Bruker av terminalen skal dekke Bane NORs kostnader for drift og vedlikehold av beredskapsterminal om ikke annet er avtalt. Kostnader som er aktuelle å fakturere er variable, og skal dekke drift og vedlikehold som følge av bruk (herunder snøbrøyting, asfaltering/grusing og reparasjon av skader).

7.3.9.5 Tilgangsbetingelser

Vilkårene for bruk av avlastningsanlegg for beredskapsterminal er som følger:

1. Hovedformål: Beredskapsterminalen skal primært brukes til laste- og lossevirksomhet for godstog når disse ikke kan nå bestemmelsesterminalen på grunn av uforutsette hendelser.
2. Sekundærbruk: Terminalen kan også brukes til andre formål, men med betingelsen om at virksomheten som bruker terminalen må kunne gjøre området tilgjengelig innen fire timer etter å ha mottatt melding om at terminalen skal brukes til hovedformålet.

7.3.9.6 Kapasitetsfordeling

Sportilgang tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Denne prosessen er beskrevet i del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse.. 

7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff

7.3.10.1 Generell informasjon

Togdiesel AS tilbyr påfyllingsanlegg for drivstoff på følgende steder:

• Alnabru
• Bodø
• Hamar
• Trondheim–Marienborg
• Mo i Rana
• Røros
• Steinkjer
• Støren
• Åndalsnes

En oversikt over Togdiesel AS' påfyllingsanlegg for drivstoff er gitt i vedlegg 7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff.

Forsyning av drivstoff tilbys ved alle påfyllingsanlegg nevnt i vedlegg 7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff.

7.3.10.2 Tjenester

Tjenesten Togdiesel AS leverer består av tilgang til pumpe for påfylling av drivstoff på skinnegående materiell, med tilhørende forsyning av drivstoff levert av Circle K. Tjenesten er den samme på samtlige anlegg nevnt i kapittel 7.3.10.1.

7.3.10.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Samtlige anlegg nevnt i kapittel 7.3.10.1 og beskrevet i vedlegg 3.6.9 Avlastningsanlegg er kompatible med alle lokomotiver og motorvogner som trafikkerer jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. i dag, samt ny Type 76.

Ved spørsmål om teknisk kompatibilitet kontakt Bane NOR ved Jan Lutterloh.

En oversikt over påfyllingsanlegg for drivstoff er gitt i vedlegg vedlegg 7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff.

7.3.10.4 Priser

Jernbaneforetaket betaler for diesel i henhold til gjeldende markedspris, samt en avgift for drift og vedlikehold av dieseltankanleggene. Denne avgiften dekker jernbaneforetakets andel av de samlede kostnadene for teknisk og administrativ drift, som deles mellom Togdiesel AS, Circle K Norge AS, og Circle Ks underleverandører.

Disse faste kostnadene blir fakturert jernbaneforetaket i tillegg til den enhver tid gjeldende literpris. I tillegg til dieselens literpris, som justeres månedlig basert på markedspriser og offentlige avgifter, kan driftsrelaterte tiltak påvirke kostnadene. Eksempler på slike kostnader inkluderer:

• Langsiktig avskrivning av påhvilende og nye investeringer i tekniske anlegg, leie av dieseltankanlegg
• Grunnleie for avståelse av nødvendig areal til dieseltankanlegget, herunder atkomst for tankbil
• Kostnader til teknisk drift, korrigerende og sertifisert vedlikehold av dieselpåfyllingsanleggene,
• Administrativ og regnskapsmessig forvaltning av dieseltankanleggene med spesifisert avregning av forbruk utført av Circle K Norge AS, herunder kostnader for Circle Ks bruk av operasjonelle tjenester fra dennes underleverandør(er).
• Kontinuerlig innkjøp av diesel til markedspris (Plattsnotering ULSD 10 PCCH anleggsdiesel)
• Gjeldende skatter og avgifter, anleggs- og innforsyningskostnader, kvalitetstillegg og transporttillegg.

Disse kostnadene justeres årlig etter konsumprisindeksen (KPI) med en rimelig fortjeneste. Jernbaneforetaket informeres herved om at denne justeringen vil skje hvert år.

Togdiesel AS tar en margin på 20 øre per liter for forskuttering og bulkinnkjøp av diesel. Denne marginen kan justeres og reforhandles hvert andre år, første gang 01.01.2026.

7.3.10.5 Tilgangsbetingelser

For å bruke jernbaneinfrastruktur som gir tilgang til påfyllingsanlegg for drivstoff, må søkere inngå en avtale om tilgangsrettigheter (AST) med Bane NOR.

Søkere må også inngå avtaler med Togdiesel AS og drivstoffleverandøren Circle K for å få tilgang til drivstoffanleggene. Disse avtalene gjelder for alle relevante anlegg. Tilgang tilbys kun til skinnegående materiell, og skinne-/veimaskiner har ikke tilgang til disse anleggene. Når avtalen med Togdiesel AS og Circle K er signert, vil det bli utlevert et elektronisk kort som skal oppbevares i kjøretøyet og brukes ved fylling.

For å inngå avtale om tilgang, kontakt Bane NOR ved Jan Lutterloh.

7.3.10.6 Kapasitetsfordeling

Sportilgang tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Denne prosessen er beskrevet i del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..