Ordliste
Her finner du forklaring på begreper som benyttes i forbindelse med terminaldrift. Finner du ikke begreper her? Sjekk også ordlisten i Network Statement.
| Ord og uttrykk | Definisjon |
|---|---|
| ADR | Den til enhver tid gjeldende utgave av den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods, inngått 30. september 1957, med bilag A og B. Ref. Forskrift om landtransport av farlig gods § 3. |
| ALARP | Beslutningsprinsipp i risikoanalyse, forkortelse for «As low as reasonably practicable”. Dette innebærer at identifiserte tiltak skal implementeres, men mindre det kan dokumenteres at det er et urimelig misforhold mellom kostnader/ulemper og nytte. |
| Avfallsstasjon | Område og fasiliteter som er tilrettelagt for forskriftsmessig og sikker kildesortering og mellomlagring av ulike typer avfall, i påvente av henting og håndtering. |
| Avtale om sportilgang og bruk av tjenester | (Fork. AST): Avtale mellom Bane NOR og jernbaneforetak om bruk av Bane NORs jernbanenett og tjenester, jf. jernbaneforskriften § 10-1 og Network Statement vedlegg 2.3.1. |
| Avvik | Brudd på krav. Ref. ISO. |
| Beredskapsplan | De til enhver tid gjeldene beredskapsplanene som ligger tilgjengelig i Bane NORs beredskapsportal, samt terminalspesifikke varslingsrutiner for de respektive terminalene. |
| BL | Byggeleder |
| Container | Standard transportemballasje. F.eks. 20, 30 eller 40 fot lange, med bredde og høyde på 2,5 meter. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Containerkran | Spesialbygget, skinnegående kran for å laste/losse containere. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Depot | Definert område der det er tillatt å mellomlagre gods midlertidig i påvente av omlasting for videre transport. |
| Deponering (ikke i bruk) | Tidligere benyttet begrep for lagring og/eller oppbevaring av gods på terminalen. Begrepet er misvisende og skal ikke brukes. Bruk heller midlertidig mellomlagring. |
| Drift og vedlikehold av godsterminaler | Ref. STY-604920 når den er vedtatt. |
| Driftsavvik | Beredskap for å hindre svekket regularitet og oppetid som konsekvens av en hendelse. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog |
| Driftsberedskap | Beredskap for å håndtere avvik fra planlagt drift. |
| Driver av serviceanlegg | Offentlig eller privat foretak med ansvar for å forvalte et eller flere serviceanlegg, eller for å yte en eller flere tjenester til jernbaneforetak som nevnt i jernbaneforskriften § 4-2, § 4-4 og § 4-5. Merk at flere aktører kan være driver av (samme) serviceanlegg samtidig. |
| Ekstratjenester | Tjenester som togoperatører kan bestille hos infrastrukturforvalter eller den som driver serviceanlegg til markedsvilkår, jf. jernbaneforskriften § 4-5. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Farlig gods | Gods som er klassifisert som farlig i henhold til ADR/RID, og som inndeles i klasser (1-9). Ref. forskrift om landtransport av farlig gods § 3. |
| Flak | Stor flat plattform til å sette gods på, og som kan håndteres med gaffeltruck. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Fleksitog | Godstog som tar opp i seg muligheten for fremføring av blokker av vogner fra både systemtog, kombitog og vognlasttog. Ref. jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Forvaltning av godsterminaler | Ref. STY-60492 når den er vedtatt. |
| Fører | Den som er ansvarlig for framføringen av toget. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) kap. 1.5. |
| Gatekontroll | Adgangskontroll ved hovedinngangen til terminaler. Kan være personlig eller elektronisk. |
| Gangbane | Definerte, avmerkede områder der det er tillatt å ferdes til fots eller med mindre elektriske kjøretøy «på gummihjul». |
| Gods | En vare som fraktes kollektivt på bil, bane, skip eller fly. |
| Godsterminaler | Sted for omlasting av gods fra veikjørende/seilende transportmiddel til jernbane. Terminalområdet omfatter som oftest kjøre- og lastegater, depoter, gatekontroll, porter, bommer og gjerder tilknyttet veisystemer, ulike serviceanlegg og tilknyttede spor (lastespor og skiftespor). |
| GOS | Gateoperativsystem |
| Hensetting | Skift som settes bort på ubestemt tid (på terminaler i påvente av videre transport). Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) art. 1.2.8. |
| Hensettingsplass | Del av hensettingsspor der ett togsett kan hensettes. Ref. IUP-00-A-00977. |
| Hensettingsspor | Spor som er spesielt beregnet på midlertidig hensetting av jernbanekjøretøyer mellom to oppdrag. Ref. jernbaneforskriften § 1-7. |
| Hovedbedrift | Rolle som én av virksomhetene må påta seg når flere virksomheter utfører arbeid på samme bygge- eller anleggsplass. Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Ref. internkontrollforskriften § 6 og arbeidsmiljøloven § 2-2. |
| Hovedsikkerhetsvakt | Utpekt person med ansvar for å ivareta sikkerheten ved arbeider i og ved spor (sporområdene på terminaler) i henhold til egen instruks. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) kap. 10 (endres til kap. 9 ved neste revisjon). |
| HMS | Helse, miljø og sikkerhet, ref. definisjon og omfang som beskrevet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).tisk HMS-arbeid (internkontrollforskriften). |
| Intermodal godsterminal | Terminaler der godsenheter blir lastet om fra et transportmiddel til et annet, for eksempel fra bil til bane eller fra skip til bil eller bane. |
| Intermodal transport | Transportsystem der man kombinerer minst to ulike transportformer, som sjø, tog- og biltransport, i en integrert transportkjede fra dør til dør. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| JBF | Jernbaneforetak |
| Jernbaneinfrastruktur | Trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) kap. 1.5. |
| Jernbaneterminal | Håndterer containere eller semihengere ved hjelp av kran eller truck, og krever ellers areal til biler som skal lastes/losses. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Jernbanevirksomhet | Virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) kap. 1.5. |
| Kjørebane | Definerte områder der det er tillatt å ferdes med maskiner og kjøretøy på «gummihjul». |
| Kjøretøy (vei) | Innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Omfatter personbil, lastebærere mv. Ikke å forveksle med trekkraftkjøretøy/rullende materiell for tog. Ref. Veitrafikkloven § 2. |
| KL | Kontaktledningsanlegg på jernbane (høyspent). |
| Konvensjonelt gods | Gods som ikke er pakket i store enheter. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Kombiterminal | Terminal der modulariserte lastebærere bytter transportmetode uten at selve godset berøres. |
| Kombitog | Godstog som transporterer containere, semihengere og vekselflak som del av en intermodal transportkjede, der transporten bruker minst to av transportmidlene bil, skip, tog eller fly. Re. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Lastegate | Opparbeidet og asfaltert areal med togspor mellom, der containere og semihengere lastes om, og der det er manøvreringsareal for bil og ev. truck. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Lastespor | Jernbanespor der godsvogn (kan) kjøres inn for lasting og lossing. |
| Midlertidig mellomlagring | Benyttes om midlertidig mellomlagring av gods på terminal i påvente av bytte til neste transportmiddel. Ikke definert som lagring av gods ref. ADR, og dette regelverket anvendes ikke. Inngår i transport (gods). |
| Minstepakken | Den minste pakken med (jernbane-)tjenester inkluderer tilgang til jernbaneinfrastruktur, rett til å bruke kapasitet, tilgang til spor, sporveksler og sporkryss samt tjenestene trafikkstyring og bruk av elforsyning. Det er Bane NOR som infrastrukturforvalter som tildeler tjenester gjennom sportilgangsavtalen (AST). Ref. jernbaneforskriften § 4-1 bokstav c og vedlegg 1. |
| Network Statement | Bane NORs netterklæring inneholder viktig informasjon om jernbaneinfrastrukturen, tilgangsbetingelser og tjenester vi tilbyr togselskaper og andre interessenter. |
| Ordinært gods | Gods som ikke er definert som farlig. Begrepet brukes for å skille mellom ikke-farlig og farlig gods. |
| Parkering i togspor | Tog som står i togspor for bestemt tid i henhold til ruteplan eller etter tillatelse fra togleder/TXP, og der nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) art. 1.2.8. |
| Prioritert tjeneste | Tjenesten å drifte en terminal |
| Prosjekteringsveileder | Veileder (under arbeid) som utdyper Prosjekteringsveileder for driftsbanegårder, IUP-00-A-00977 og som angir særskilte krav og føringer for godsterminaler. |
| PRL | Prosjekteringsleder |
| RID | Den gjeldende utgaven av det internasjonale reglementet for transport av farlig gods på jernbane, som fremgår av vedlegg C i konvensjonen om internasjonal jernbanetransport (COTIF). Ref. forskrift om landtransport av farlig gods § 3. |
| Risikoforhold Type A | Risikoforhold som ikke påvirker trafikksikkerheten. For slike risikoforhold stiller Bane NOR forenklede krav til gjennomføring av risikoanalyser. |
| Ro/Ro | «Roll on/roll off». Lasting/lossing av enhetslaster på chassiser som trekkes av egen trekkvogn eller med terminaltraktorer. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| RUH | Rapporterte uønskede hendelser |
| Samlaster | Selskaper som tilbyr transportløsninger for gods fra dør til dør, og benytter et omfattende distribusjonsnett bestående av ruter på vei, sjø og bane bundet sammen av terminaler til dette. Begrepet samlasting innebærer at varer fra ulike leverandører pakkes i samme container for å effektivisere transporten, og distribueres videre til ulike lagre. Samlasterne tilbyr i tillegg andre tjenester, og kan også omtales som speditører, transportselskaper eller logistikkselskaper. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Samlasting | Flere varepartier som lastes inn i samme container. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Samordning i jernbaneforskriften | Prosessen der infrastrukturforvalteren og søkerne samarbeider for å finne løsninger når det oppstår konflikter mellom ulike søknader om bruk av infrastrukturkapasitet. Ref. Jernbaneforskriften § 1-7. |
| Samordning HMS | Lovpålagt koordinering/samordning av HMS-arbeid der flere aktører arbeider på samme plass/arbeidssted. Ref. internkontrollforskriften § 6 og arbeidsmiljøloven § 2-2. |
| Samordningsforum | Forum opprettet av Bane NOR i samsvar med pkt. 6.2 i tilgangsavtalen for koordinering av virksomheten på terminaler. |
| Semihenger | Boks med bakhjul som kan hektes på en trekkvogn eller plasseres på jernbanevogner. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Serviceanlegg | Et anlegg, inkludert grunn, bygninger og utstyr, som er spesielt tilrettelagt for å levere en eller flere tjenester som er nevnt i jernbaneforskriften § 4-2, § 4-4, og § 4-5. Bane NOR, som eier av disse anleggene, tildeler operatører rollen som Driver av serviceanlegg gjennom tilgangsavtalen (TGA). Ref. Jernbaneforskriften § 1-7. |
| Sidespor | Alle andre spor på linjen enn hovedspor, og som er beregnet på skifting. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) kap. 1.9. |
| Sikkerhetsavstand | Avstand fra nærmeste (lastespor-)skinne der det er tillatt å sette fra seg gods, kjøretøy og/eller maskiner/utstyr. Defineres for hver terminal etter risikovurdering. |
| Sjåfør | Benyttes for alle førere av kjøretøy og maskiner utenfor sporområder («på asfalt»/«på gummihjul»). |
| SK-leder | Rolle i Bane NOR med overordnet ansvar for å støtte godsledelsens arbeid med sikkerhet og kvalitet på terminaler. |
| SK-rådgiver | Rolle i Bane NOR med ansvar for å støtte terminalleders arbeid med sikkerhet og kvalitet på den enkelte terminal. |
| Stripping | Tømming av containere. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Stuffing | Fylling av containere. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Stykkgods | f.eks. matvarer, drikkevarer, innsatsvarer og andre høyverdivarer. Det skilles mellom containerisert og konvensjonelt stykkgods. Konvensjonelt stykkgods kan f.eks. være frukt på paller, trematerialer på flak, jernstenger osv., mens containerisert stykkgods håndteres av samlastere. Det meste av stykkgods som transporteres i Norge går med tog mellom de store byene. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Systemtog | Godstog basert på industrielt samarbeid med én kunde og vanligvis ett vareslag, f.eks. industrigods, tømmer, malm eller avfall. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Terminalleder | Overordnet ansvarlig for drift og sikkerhet på terminal. Ivaretas av Bane NOR. OBS: Operatører kan ha stillinger med samme tittel. Disse er kun ansvarlige for tjenester iht. gyldig tilgangsavtale. |
| Terminaloperatør | Foretak som har inngått tilgangsavtale med Bane NOR om å levere én eller flere terminaltjenester på de(n) aktuelle terminalen(e). Foretaket er da driver av serviceanlegg. |
| Terminalspesifikk informasjon | Terminalhåndboken inneholder generisk informasjon og krav for alle terminaler. I tillegg er det for hver terminal satt egne regler og krav som er basert på lokale forhold og risiko. Terminalspesifikk informasjon ligger her: https://www.banenor.no/for-deg-i-bransjen/godstransport/terminaler/ |
| Terminaltjenester | Tjenester som tilbys på jernbaneterminaler av driver(e) av serviceanlegg, herunder skifting, lasting og lossing, drifts- og vedlikeholdstjenester og vognvisitasjon. |
| Tilgangsavtale (TGA) | Avtale mellom Bane NOR og terminaloperatør, som regulerer tilgang til og bruk av terminalens areal og tjenester. |
| Tilgangstjeneste | Tjenester relatert til terminaldrift som det kan søkes om å motta mot vederlag. Det kan være tjenester levert av Bane NOR (som infrastrukturforvalter) slik som rett til å trafikkere jernbanenettet og å motta driftsrettede tjenester på terminalene, og tjenester som leveres av operatør slik som skifting, lasting, lossing og verkstedtjenester. |
| Ulykkesberedskap | Beredskap som skal hindre at en oppstått situasjon utvikler seg til en ulykke, eller som skal begrense konsekvensene av en ulykke. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| TEU | Internasjonalt standardmål for enhetslaster tilsvarende 20 fot (Twenty feet Equivalent Unit). En standard 40 fotsenhet utgjør da 2 TEU. Brukes for å angi antall bokser som håndteres i terminaler og havner. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| Tilgang til serviceanlegg | Alle jernbaneforetak skal ha tilgang til serviceanlegg, herunder sportilgang, på ikke-diskriminerende vilkår. Ref. Jernbaneforskriften § 4-2. |
| TGA | Avtale mellom Bane NOR og terminaloperatør som gir operatøren rett til levere én eller flere terminaltjenester på ett eller flere serviceanlegg eid av Bane NOR. (NB! Begrepet benyttes også om forhåndsforhandlet avtale med Jernbanedirektoratet og selskaper som leverer ulike tjenester). |
| Tilleggstjenester | Tjenester infrastrukturforvalter kan levere på ikke-diskriminerende grunnlag, uten at dette er pliktig, jf. Jernbaneforskriften § 4-4. Eks. kjørestrøm og forvarming av passasjertog. Ref. Jernbanedirektoratets begrepskatalog. |
| TJN | Trafikkregler for jernbanenettet |
| Togframføring | De aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen bidrar til at toget kommer sikkert fram. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet kap. 1.5. |
| Togspor | Spor på stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog. I Terminalhåndboken benytter vi begrepet for inn- og utkjøring til terminal. |
| TOS | Terminaloperativsystem |
| Transport (gods) | Definisjonen gjelder opprinnelig farlig gods, men vi bruker den for alt gods. Flytting av farlig gods fra et sted til et annet. Dette inkluderer nødvendige opphold på grunn av transportforholdene, og tiden det farlige godset må oppbevares i kjøretøy/vogner, tanker eller containere på grunn av trafikkforholdene. Definisjonen omfatter også midlertidige mellomlagring av farlig gods hvis det må bytte transportmiddel (omlasting). For at dette skal gjelde, må transportdokumenter som viser ARD fremvises på forespørsel, og emballasje og tanker må ikke åpnes under den midlertidige lagringen, med mindre det er nødvendig for kontroll av vedkommende myndighet. |
| Trekkraftkjøretøy | Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner. Ref. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) kap. 1.5. |
| Uønsket hendelse | Uplanlagt hendelse som har ført til faktisk konsekvens (skade) på person, miljø eller materiell, eller som kunne ført til slik skade. |
| Verneombud | Lovpålagt rolle som bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, så de kan samarbeide om å skape en trygg arbeidsplass gjennom helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). Verneombudet har mulighet til å stanse arbeidet ved umiddelbar fare for liv og helse. Ref. Arbeidsmiljøloven kap. 6 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-2 og kap. 3. |
| Vernetjeneste | Arbeidsgiver har ansvaret for arbeidsmiljø og sikkerhet, men vernetjenesten har tilsyns- og kontrollfunksjoner. Det medfører en plikt for vernetjenesten til å kontrollere at arbeidsmiljøet er i overenstemmelse med lovens krav, og eventuelt varsle arbeidsgiveren hvis det ikke er tilfelle. Består av arbeidsmiljøutvalget (AMU) og verneombud. Ref. arbeidsmiljøloven kap. 7. |
| Vognlastterminal | Samme betydning som kombiterminal |
| Vognlasttog | Vognlast er den tradisjonelle jernbanetransporten der den minste sendingen er én godsvogn. Ref. Jernbanedirektoratet. |