Sikkerhetsstyring

De beskrevne direktiv, forordninger, lover og forskrifter Bane NOR skal forholde seg til, kan sies å være funksjonelle, dvs. at det er krav til en risikobasert sikkerhetsstyring. På bakgrunn av dette har Bane NOR etablert et sikkerhetsstyringssystem. Sentrale grunnlag for sikkerhetsstyringssystemet er krav i sikkerhetsforskriften og CSM RA. Disse gir føringer for den analytiske tilnærmingen for å vurdere risiko i jernbanetunneler.

Innledningsvis i dette kapittelet beskrives hvordan oppbyggingen av Teknisk regelverk og TSI SRT også er basert på risikovurderinger. De sikkerhetstiltak som omtales i TSI SRT kapittel 4 (kapittel 7 i denne veilederen) er således vurdert, men behov for lokal tilpasning av sikkerhetstiltakene for den enkelte tunnel må vurderes. Denne vurderingen bør utføres gjennom risikovurderinger og beredskapsanalyser, samt dokumenteres i prosjektets beredskapsdokumentasjon. Utarbeidelse av beredskapsdokumentasjonen utføres i samhandling med relevante aktører.

Før EU-regelverket ble innført i norsk lov, var det to styrende forskrifter som omfattet sikkerhetsstyring, og krav til jernbanevirksomhetene: sikkerhetsforskriften for nasjonalt nett og kravforskriften for andre baner. Kravforskriften ble ikke berørt i særlig grad ved innføring av EU-regelverket fordi dette ikke gjelder utenfor det nasjonale jernbanenettet.

Kravforskriften er imidlertid splittet opp og tilpasset målgruppene. Den gamle kravforskriften er erstattet av tre nye forskrifter: kravforskriften, sidesporforskriften og museumsbaneforskriften.

Sikkerhetsforskriften ble delt i forbindelse med implementering av interoperabiltitetsdirektivet og ny samtrafikkforskrift. Samtrafikkforskriften med TSI-er kom i stedet for tidligere nasjonale krav. Dermed ble sikkerhetsforskriften delt i tre nye forskrifter: sikkerhetsforskriften (implementering av sikkerhetsdirektivet), jernbaneinfrastrukturforskriften (nasjonale krav) og kjøretøyforskriften (nasjonale krav).

Analytisk grunnlag for Teknisk regelverk og TSI SRT

Krav til sikkerhetstiltak for jernbanetunneler beskrevet i Teknisk regelverk er basert på krav i TSI SRT, med noen kompletterende regler. Sikkerhetstiltakene i TSI SRT er igjen basert på risikovurderinger og kost-nytte-analyser. TSI SRT omfatter sikkerhetsrisiko for passasjerer og togpersonale i tunneler, og omfatter ikke følgende risikoforhold (ref. TSI SRT 1.1.4.2):

1. Helse og sikkerhet for personale som arbeider med vedlikehold av faste anlegg i tunnelen.
2. Økonomisk tap som skyldes skade på strukturer og tog, og tap som følge av manglende tilgjengelighet til tunnelen i forbindelse med reparasjoner.
3. Uvedkommendes besøk i tunnelen via tunnelåpningen.
4. Terrorisme, dvs. en bevisst og overlagt handling med sikte på å forårsake ødeleggelse, personskade og tap av menneskeliv.
5. Risikoer for personer i nærheten av en tunnel hvor kollaps av konstruksjonen kan ha katastrofal konsekvenser.

Disse punktene ivaretas av Bane NOR på følgende måte:

• Punkt 1 ivaretas gjennom Bane NORs HMS-regelverk.
• Punkt 2 ivaretas innenfor økonomiske rammeverk.
• Punkt 3. og 4. ivaretas ved å følge forskrift om sikring på jernbane (sikringsforskriften)(åpnes i ny fane).
• Punkt 5 ivaretas ved å følge krav i  Teknisk regelverk: Ulykkeslaster fra brann(åpnes i ny fane).

Risikovurderinger og bruk av CSM RA

Infrastrukturforvalter og jernbaneforetakene er pålagt å ha kontroll på jernbanespesifikke risikoer som en del av sitt sikkerhetsstyringssystem. Som en følge av dette er Bane NOR pålagt å gjennomføre og oppdatere risikovurderinger for all infrastruktur, herunder jernbanetunneler. Risikovurderingene skal gjennomføres i henhold til metodikken beskrevet i CSM RA, dvs. en grundig fareidentifisering og en vurdering, fare for fare, av hvorvidt risikoen ved hver identifisert fare er akseptabel.

For jernbanetunneler forventes det at mange farer er fullt ut håndtert av regler for god praksis og noen farer av lignende systemer (referansesystemer), men det kan være farer som ikke håndteres fullt ut av regelverket. For sistnevnte forventes det at det utføres eksplisitte risikovurderinger. Tunnelens bidrag til Bane NORs totalrisiko skal også beregnes i henhold til krav i sikkerhetsforskriften. Dette bør utføres av kvalifiserte medarbeidere i Bane NOR.

Beredskapsanalyser og -planer

TSI SRT inneholder krav til utarbeidelse av beredskapsplaner for jernbanetunneler lengre enn 1000 m. Prosjektets beredskapsdokumentasjon er et viktig grunnlag for utarbeidelse av planverk for aktørene.

Bane NORs retningslinjer for beredskap forutsetter at beredskapsplaner (prosjektets beredskapsdokumentasjon) utarbeides på bakgrunn av beredskapsanalyser. Beredskapsanalysen skal sikre at prosjektets beredskapsdokumentasjon svarer ut Bane NORs funksjonskrav til beredskap. Kapittel 6 gir veiledning til hvordan ulike forhold bør svares ut.

Bortfall av sikkerhetsinstallasjoner

Sikkerhetstiltakene som følger av TSI SRT prosjekteres og bygges for å ha en høyest mulig oppetid. Det etableres drifts- og vedlikeholdsrutiner for å redusere sannsynligheten for bortfall, hyppighet av bortfall, at bortfall blir oppdaget, og at bortfall blir reparert innen foreskrevet tid. Feil i sikkerhetsinstallasjoner som skal benyttes i beredskapsarbeid er i prinsippet feil i utstyr som kan redusere konsekvensene ved en nødssituasjon.

Togframføringsregler og trafikkstyring ved feil utarbeides og håndteres av den lokale togledelsen i samhandling med Drift og vedlikeholdsdivisjonen i Bane NOR. Eventuelle restriksjoner på togframføringen håndteres gjennom Operativt regelverk(åpnes i ny fane). Som en følge av dette er det ikke nødvendig at prosjektet gjennomfører analyser av bortfall av sikkerhetsinstallasjoner med det formål å vurdere restriksjoner på togframføringen. Det er utført en generiske analyse av bortfall av beredskapsinstallasjoner, se «Kvalitativ risikovurdering av bortfall av beredskapsinstallasjoner» i Operativt regelverk: Analyser(åpnes i ny fane).