Prosjektering av klima og miljø

For aktiviteter og leveranser, se  prosessene for prosjektledelse og prosjektutvikling, planlegging og gjennomføring under «Bane NORs prosjektmodell for investeringsprosjekter (BPMI)» i Prosjektportalen(åpnes i ny fane).

Forstørr bildet

Regelverket for ytre miljø-fagene, inkludert prosjektspesifikke bestemmelser og tillatelser gitt av plan- eller miljømyndigheter, skal følges i alt planleggings- og prosjekteringsarbeid.

For konkrete krav til klima og miljø i prosjektet, se kontraktkrav og spesifikasjoner for klima og miljø.

Utbyggingsdivisjonens klima- og miljømål gjelder som ambisjon for prosjektet. I utbyggingsprosjekter er det satt mål innenfor disse fire områdene:

• redusere klimagassutslipp
• redusere tap av naturverdier og jordbruksareal
• dokumentere samsvar med tillatelser fra miljø- og forurensningsmyndigheter
• fremme klima og miljø i prosjekter gjennom sertifisering

Les mer om våre klima- og miljømål i utbyggingsprosjekter (pptx)(åpnes i ny fane)

Hvis noen klima- og miljømål ikke er relevante for prosjektet, skal dette fremgå av Leverandørens leveranser.

Utbyggingsdivisjonens klima- og miljømål samsvarer med prioriterte områder i gjeldende Nasjonal transportplan, og med statens forventninger til Bane NOR slik de er angitt i Eierskapsmeldingen fra 2022.

Klima og miljø i tidligfaseutredninger og hovedplan

For aktiviteter og leveranser innen klima og miljø i tidligfaseutredninger og hovedplan, se prosessene for prosjektledelse og prosjektutvikling under planlegging i Prosjektportalen – Utarbeide teknisk hovedplan (HP)(åpnes i ny fane).

Forstørr bildet

Bane NOR har ambisiøse mål om å redusere klimagassutslipp og inngrep i naturverdier og landbruksarealer i utbyggingsprosjektene. Prosjektets mål og rammer, inkludert for klima og miljø, innarbeides i prosjektstyringsdokumentet (PSD), som erstatter tidligere miljøprogram.

Leverandøren skal i tidlig planlegging – gjennom silingsprosessen, optimaliseringen og frem mot valg av løsninger – søke å tilrettelegge for klimagassreduksjon, god massehåndtering og redusert arealinngrep i naturverdier og landbruk.

Beslutninger og valg i tidlig planlegging kan redusere handlingsrom og muligheter i senere prosjektfaser. Prosjektets klima- og miljømål må tas hensyn til ved valg av alternativer i silingsfasen, ved avklaring av rammer i planprosessen og under prosjektering av avbøtende tiltak.

Leverandøren skal i hovedplan belyse tiltakets konsekvenser for ytre miljø og vurdere mulige tiltak på et overordnet nivå. Utredningen skal ha tilstrekkelig kvalitet og godt nok omfang til å kunne anbefale alternativer eller løsninger med akseptabel risiko.

Hvis det er risiko for manglende måloppnåelse, inkludert lovkrav, skal dette belyses og meldes som risiko. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser i hovedplan samtidig med grunnundersøkelser. Normalt gjennomføres grunnforurensning fase 1-undersøkelser som en skrivebordsundersøkelse basert på kjent informasjon.

Leverandøren skal alltid undersøke om det finnes andre krav eller føringer fra lokale myndigheter, privatrettslige avtaler eller annet som har betydning for vurdering av klima og miljø i prosjektet.

Når det er krav om konsekvensutredning og planprogram, skal gjeldende regelverk, håndbøker og veiledere legges til grunn.

Videre skal kostnadskalkylen og framdriftsplanen gjenspeile tiltak og leveranser relatert til klima og miljø.

Klima og miljø i detaljplan og fram mot bygging

For aktiviteter og leveranser for klima og miljø i detaljplan, se prosessene for prosjektledelse og prosjektutvikling under planlegging i  Prosjektportalen – Utarbeidelse av teknisk detaljplan (DP)(åpnes i ny fane).

Forstørr bildet

Arbeidet med klima og miljø i detaljplanen innebærer å avklare løsninger og tiltak som trengs for å oppfylle målene og eventuelle forventede prosjektspesifikke vilkår fra miljø- og forurensningsmyndigheter. Arbeidet med optimalisering og tilrettelegging for måloppnåelse innen klima- og miljø, som beskrevet i hovedplanen, fortsetter i arbeidet med detaljplan. 

Eventuelle optimaliserte løsninger skal utredes, og kostnadsberegnes ved behov. Detaljplanarbeidet skal anbefale løsninger, inkludert avbøtende tiltak, med akseptabel risiko og kostnad for byggherren. Hvis det er risiko for manglende måloppnåelse, inkludert lovkrav, skal dette belyses og meldes som risiko.

Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) utarbeides basert på gjennomførte miljørisikovurderinger, konsekvensutredning, kartlegginger i felt, og prosjektspesifikke mål og prioriteringer. MOP skal beskrive hvordan prosjektet vil håndtere negative konsekvenser for omgivelser og miljø i anleggsfasen. Reguleringsplanen har ofte en bestemmelse om at MOP skal utarbeides før anleggsarbeidet starter. MOP er byggherres dokument og trenger ikke godkjenning fra kommunen.

Behov for kartlegging og registreringer i felt, samt annet feltarbeid, skal planlegges og gjennomføres. Hvis miljøtekniske undersøkelser ikke er utført tidligere, skal de gjennomføres som del av detaljplanarbeidet (grunnforurensning fase 2).

Ved behov skal programmer for Før-Under-Etter-undersøkelser utarbeides, og undersøkelser av Før-situasjonen gjennomføres, i nødvendig omfang.

En viktig oppgave i denne fasen er å forberede og få på plass nødvendige tillatelser og bestemmelser for miljø før arbeidene iverksettes. Vær oppmerksom på at søknader om for eksempel utslippstillatelse kan ha lang saksbehandlingstid.

Videre skal kostnadskalkylen og framdriftsplanen gjenspeile tiltak og leveranser relatert til klima og miljø.

Forberede anskaffelse

For aktiviteter og leveranser for klima- og miljø i anskaffelsesfasen, se prosessene for prosjektledelse og prosjektutvikling under planlegging og gjennomføring i  Prosjektportalen – Utarbeidelse av teknisk detaljplan (DP)(åpnes i ny fane).

Konkurransegrunnlaget skal sikre at byggherren får innarbeidet alle relevante krav til klima og miljø i kontrakten med Leverandøren. I tillegg til krav fra miljøregelverket, prosjektspesifikke krav og prioriteringer, samt etablert praksis på området, omfatter dette også krav til Leverandørens internkontroll, kompetanse, rapportering og liknende.

Som utgangspunkt for prosjekter med totalentreprise, se spesifikasjonen for klima og miljø på Utbyggingsdivisjonens SharePoint-side Tekniske kontraktsbeskrivelser for totalentreprise.

Kravene til klima og miljø i kontraktmalene for utførelsesentrepriser (NS 8405) og rådgivningskontrakt (NS 8401/NS 8402) er per oktober 2024 under revisjon.

Klimagassberegninger

For klimagassberegninger, se Veileder for klimagassberegninger i infrastrukturprosjekter på infraklima.no(åpnes i ny fane). Vi gjør oppmerksom på at det per oktober 2024 ikke er samsvar mellom veilederen og de verktøyene som brukes for klimagassberegninger.

Avhengig av hvilken fase prosjektet er i, skal klimagassberegningene og leveransen underbygge og svare ut den eller de beslutningene som skal tas.

Hovedplan

Leverandøren skal normalt gjennomføre klimagassberegninger for prosjektet i hovedplan og tilrettelegge for klimagassreduksjon ved valg og optimaliseringsprosesser. Hvis det er et mindre prosjekt og det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre klimagassberegninger i tidlig planlegging, skal det likevel tilrettelegges for løsninger som bidrar til å redusere utslippene. Hvis tilstrekkelig grunnlag/input ikke er etablert for å gjennomføre detaljerte beregninger med VegLCA med banemodul, brukes Bane NORs Tidligfaseverktøy for klimagassberegninger.

I hovedplanarbeidet skal Leverandørenen søke å tilrettelegge for løsninger som reduserer direkte og indirekte klimagassutslipp, i tråd med målene. Andelen utslippsfri anleggsplass og utslippsfrie prosesser skal vurderes, sammen med alternative tiltak for å redusere energibehovet i anleggsfasen. Tidlig avklaring av effektbehov og dialog med nettleverandører er viktige forberedelser.

Detaljplan (og byggeplan)

Leverandør skal oppdatere beregningene av klimagassbudsjettet og etablere referanseberegninger (også kalt baseline) når et høyere detaljeringsnivå foreligger. Nyeste versjon av VegLCA med banemodul skal brukes, eventuelt kombinert med tilleggsberegninger.

Leverandøren må sørge for at referanseberegningene er oppdatert for eventuelle endringer i prosjektet, slik at de blir direkte sammenliknbare med klimagassberegninger som inkluderer effekten av klimareduserende tiltak. Dette er avgjørende for byggherrens mulighet til å dokumentere effekten av klimareduserende tiltak.

Figuren under viser en prinsippskisse for bruk av klimagassberegninger og referanseberegninger gjennom prosjektutviklingsløpet.

Forstørr bildet

Støy og vibrasjoner

Hovedplan

Leverandøren skal i hovedplanfasen normalt utføre støyberegninger av før- og ettersituasjon for tiltaket. Beregningsgrunnlaget skal vise hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Beregningene skal vise utbredelsen av gul og rød støysone, eventuelt lydnivå ved fasaden på bygninger med støyfølsomt bruksformål. Støyutredningen skal synliggjøre hvilke eiendommer og boliger som blir utsatt for utendørs støynivå over angitt grenseverdi etter at tiltaket er gjennomført. Utredningen skal også gjøre en overordnet vurdering av støyreduserende tiltak som kan bidra til akseptable utendørs støynivåer. 

Arbeidet skal utføres i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2021» eller senere vedtatte forskrifter eller retningslinjer som erstatter denne, samt kommunens egne krav.

Ved gjennomføring av støyberegninger skal data leveres i et format som er kompatibelt med støyberegningsverktøyet CadnaA (cna.,shp.)

Leverandøren skal kartlegge og beregne forventet vibrasjonsnivå for relevant bebyggelse. Forutsetningene for beregningene skal framgå. Usikkerheten i beregningene skal være representativ for hovedplannivå, og Leverandøren skal vurdere vibrasjonsreduserende tiltak på innledende, overordnet nivå.

Detaljplan

I arbeidet med detaljplan skal det normalt utføres oppdaterte beregninger av utendørs støy. Beregningsgrunnlaget skal framgå av dokumentasjonen. Beregningene skal vise forventet lydnivå før og etter gjennomføring av støyreduserende tiltak i eller langs spor. Det beregnede lydnivået skal angis i representative høyder ved fasaden på bygninger med støyfølsomt bruksformål, samt på uteplasser.

Støyutredningen skal vise hvilke eiendommer og boliger som er utsatt for utendørs støynivå over angitt grenseverdi etter at støyreduserende tiltak er gjennomført. Detaljplanarbeidet skal avklare støyreduserende tiltak i og langs spor, samt eventuelle behov for lokale støyskjermer for å tilfredsstille kravet til utendørs lydnivå.

I detaljplan skal vibrasjonsnivået kartlegges og beregnes før og etter at vibrasjonsreduserende tiltak er gjennomført. Ved behov skal det utføres stedlige målinger av vibrasjonsnivå for å kunne beregne dette med akseptabel usikkerhet. Behovet for vibrasjonsreduserende tiltak i spor skal avklares i detaljplanen og innarbeides i prosjekteringsarbeidet.

Byggeplan

Som del av kontraktstrategien må det avklares om lokale støytiltak skal håndteres som en egen entreprise.

Lokale støytiltak, inkludert støyreduserende tiltak på fasader og ved uteplasser, håndteres ofte som en del av byggeplanen. Arbeidet gjennomføres i henhold til gjeldende metoder og etablert praksis.

Arbeidet med lokale støytiltak inkluderer følgende:

• innendørs befaringer av bygninger med støyfølsomt bruksformål som har et beregnet utendørs lydnivå over grenseverdien etter at støyreduserende tiltak i og langs spor er gjennomført
• beregninger av innendørs lydnivå i relevante rom med og uten støyreduserende tiltak
• beskrivelse av støyreduserende tiltak for å overholde innendørs lydnivå og tilsvarende for et egnet uteareal
• eventuelt utarbeidelse av mengdebeskrivelse

BREEAM Infrastructure-sertifisering

Bane NOR benytter BREEAM Infrastructure-sertifisering som verktøy for å fremme og dokumentere oppnådd bærekraft i utbyggingsprosjekter.

Alle prosjekter skal vurdere om de er egnet for sertifisering i henhold til BREEAM Infrastructure. Prinsippnotat for egnethetsvurdering (pdf) ligger i Prosjektportalen under interne lenker.

Leverandøren skal i samarbeid med oppdragsgiver gjennomføre en forhåndsvurdering (pre-assessment) av prosjektet for å kartlegge potensialet for økt bærekraft og gjøre prioriteringer. Leverandøren er ansvarlig for å registrere prosjektet i BRE og skal ivareta rollen som «Assessor» i sertifiseringsarbeidet. Dette innebærer å være prosessdriver, innhente og tilgjengeliggjøre dokumentasjon, være kontaktpunkt mot «Verifier» og fasilitere utvalg og verifikasjonsmøter. Bane NOR registreres som eier av sertifiseringen.

All dokumentasjon knyttet til sertifisering skal gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver.

Før kontraktperiodens utløp skal Leverandøren utarbeide en statusoversikt over sertifiseringsprosessen og overlevere fullstendig dokumentasjon for kriteriene som inngår i sertifiseringen. Dokumentasjonen skal kunne inngå direkte i bevisdokumentasjonen til BRE. Hensikten er at  prosjektet skal kunne gjenoppta arbeidet med BREEAM Infrastructure-sertifisering i neste fase.

Hvis prosjektet vurderes som ikke egnet, skal det søkes om fravik, og søknaden skal vurderes av porteføljerådet. Mal for fraviksøknad ligger i Prosjektportalen under interne lenker.

• Mal: Søknad om fravik fra krav om BREEAM Infrastructure sertifisering i prosjekt (doc)(åpnes i ny fane)
• Eksempel: Prosjektet Sandnes stasjon – egnethetsvurdering med anbefaling (pptx)(åpnes i ny fane)