L-tegning: Skilt- og oppmerkingsplaner
L-tegninger viser planer for skilt og oppmerking. På denne siden finner du eksempler på hvordan slike tegninger kan utformes.
Utforminga av teikningar skal følgje krav i «STY-602913 prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre (PDP)» og generelle krav til BIM og geomatikk.
Merk at vi skiller på krav til skilt for togfremføring, skilt- og informasjonssystemer på publikumsområder, og veitrafikk. For skiltplaner for veitrafikk skal Statens Vegvesen og ev. gjeldende kommunes krav følges.
En skiltplan er en tverrfaglig plan som skal inneholde skilt fra alle fag samt plasseringen av disse, slik at sikt og lesbarhet blir optimal for kjørende personell. Det er normalt Signalfaget som utarbeider skiltplanen ut fra et dimensjonerings- og sikkerhetsaspekt. Plasseringen skal vises både i modell, skjematisk plan og tabellform.
Skiltplanen skal gjennom en tverrfaglig kontroll, og planene skal godkjennes av Kunde og trafikk.
Krav til plassering av skilt er gitt i Teknisk regelverk: Generelle tekniske krav til plassering av skilt langs sporet(åpnes i ny fane).
Skiltoversikt i Teknisk regelverk(åpnes i ny fane)
Veiledning for plassering av fall/stigningsmerker
- Fall/stigningsmerker settes ved eller i nærheten av HBP eller LBP på et hensiktsmessig sted i forhold til spor/ytre elementer og ev. sikt.
- Sammenfallende fall/stingingsseksjoner slås sammen og bør vurderes over lengder på rundt 500 m, men dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
- Dersom en flersporet bane har en forskyvning i HBP/LBP (normalt bare noen meter), settes fortrinnsvis opp like fall-/stigningsvisere på linje. Dersom absolutt fall i et spor er 6,49 ‰, og sporet ved siden av 6,51 ‰, setter man heller opp to like skilt på 7 ‰ i hvert spor enn et av hver på 6 ‰ og 7 ‰. Strengene går normalt ved siden av hverandre, og for lokfører ser disse helt like ut og skaper bare usikkerhet om skiltene er forskjellig.
- Fall under 5 ‰ skiltes normalt ikke
- Har banen større endringer i traseen lengre fremme, og man velger å skilte med den laveste verdien først, bør man i enkelte tilfeller sette opp skilter selv om endringene lengre fremme er mindre enn 5 ‰.
Eksempel på skilting
I en banestrekning med fall på -5 ‰ i 100 m, så -7 ‰ i 350 m, så -9 ‰ i 55 m, bør ikke hvert lille banestykke skiltes, fordi vi vil unngå at lokfører må forholde seg til for mye infromasjon. Disse skiltene er mest hensiktsmessig for gods, og det er sjeldent at disse merkene er av betydning for vanlige persontog (dersom disse er mindre enn 10 ‰). Gjennomsnittet på strekningen vil bli -6,8 ‰, og dette er nærmest det lengste stykke på -7 %. I dette tilfellet kan«7 ‰ fallviser» plasseres i begynnelsespunktet for stigningen på -5 ‰, og motsatt vei en «7 ‰ stigningsviser» i sluttpunktet for -9 ‰ fallet.
Eksempel: Dersom man ved et hovedsignal har en strekning på 6 ‰ stigning i f.eks. 877 m, som senere på linjen endres til 9 ‰ stigning i f.eks. 1200 m, vil det i dette tilfellet ha betydning for lokfører å vite en mer nøyaktig stigning for å igangsette toget. Her bør vi skilte 6 ‰ stigning først (i 877 m) og deretter 9 ‰ stigning. Motsatt vei vil det holde med et 9 ‰ fallmerke.
Detaljplan
Skiltplan. Viser eksisterende og nye skilt med riktig symbol både som tabell og tegning. Lages i samarbeid med andre fag som signal. Målestokk 1:500 A1.
Byggeplan
L-BP-OB Skiltplan. Viser eksisterende og nye skilt med riktig symbol både som tabell og tegning. Skal lages i samarbeid med andre fag, som signal.
L-BP-OB Skiltplan
Skiltplantabell
Bane NOR Trafikk godkjenner planer for plassering av skilt, merker og stolper på nye baner, og linjeomlegginger på eksisterende baner. Dette gjelder også planer for endringer av permanent skilting for eksisterende baner. Skiltplanen blir i tillegg utformet til kart som en tabell.
Vedlegg a: Eksempel på skiltplan i Teknisk regelverk(åpnes i ny fane)