3 Tilgangsbetingelser

3.1 Innledning

Denne delen gir en oversikt over vilkårene og kravene for tilgang til Bane NORs jernbanenett, inkludert de juridiske og administrative betingelsene som må oppfylles for å kunne bruke infrastrukturen. Målet er å sikre at alle som ønsker å trafikkere nettet, har nødvendig informasjon for å planlegge og gjennomføre togproduksjonen i tråd med gjeldende regelverk.

3.1.1 Strekningsvise tilgangsbestemmelser

3.1.1.1 COTIF

Norge er tilsluttet Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF), som er en internasjonal avtale som regulerer transport av gods og passasjerer med jernbane mellom medlemslandene. Denne avtalen er lovfestet i Norge gjennom COTIF-loven.

På det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. gjelder COTIF-reglene for alle jernbanelinjer. Dette betyr at både gods (under CIM-reglene) og passasjerer (under CIV-reglene) transporteres i henhold til COTIF-avtalen.

The Intergovernmental Organisation for International Carriage by Rail (OTIF), som forvalter COTIF, har oppdaterte lister over alle jernbane- og fergelinjer hvor CIM- og CIV-reglene er gjeldende ved internasjonal jernbanetransport. Disse listene er tilgjengelige gjennom OTIF for å sikre at aktører i jernbanetransport har tilgang til oppdatert informasjon om hvilke linjer som omfattes av avtalen.

3.1.1.2 TEN – det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet

Den norske delen av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanenettet omfatter følgende baner:

• Østfoldbanen (Oslo–Moss–Kornsjø) (Del av TEN-T kjernenett)
• Vestfoldbanen (Oslo–Drammen–Skien)
• Bratsbergbanen (Nordagutu–Skien)
• Kongsvingerbanen (Oslo–Kongsvinger–Charlottenberg) (Del av TEN-T kjernenett)
• Sørlandsbanen (Oslo–Hokksund–Stavanger)
• Bergensbanen (Oslo–Hokksund–Hønefoss–Bergen) (Oslo–Roa–Hønefoss)
• Dovrebanen (Oslo–Dombås–Trondheim)
• Meråkerbanen (Trondheim–Storlien)
• Nordlandsbanen (Trondheim–Bodø)
• Ofotbanen (Narvik–Vassijaure) (Del av TEN-T kjernenett)

3.2 Generelle tilgangsbetingelser

Betingelsene for å trafikkere det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. er fastsatt i jernbaneforskriften kapittel 2.

3.2.1 Betingelser for å søke om infrastrukturkapasitet

For å kunne søke om infrastrukturkapasitet i Norge, må en virksomhet oppfylle kriteriene beskrevet under:

• Togselskap:
  Togselskap som har tillatelse til å operere på det norske jernbanenettet, forutsatt at de har både lisens og sikkerhetssertifikat for den aktuelle typen transport og strekning.
• Virksomheter i prosess for godkjenning:
  Virksomheter som ennå ikke har fått lisens og sikkerhetssertifikat, men som er i prosessen med å få disse, kan også søke om infrastrukturkapasitet. Dette er for å sikre at de kan delta i kapasitetsfordelingsprosessen. Bane NOR kan kreve at slike virksomheter sannsynliggjør at de vil få de nødvendige tillatelser innen høringsfristen for ruteplanen, som nevnt i kapittel 4.5.
• Søkere:
  Dette inkluderer togselskap, internasjonale sammenslutninger av togselskap, samt fysiske eller juridiske personer som har en interesse av å få tildelt infrastrukturkapasitet. Eksempler på slike søkere kan være offentlige myndigheter i henhold til forordning (EF) nr. 1370/2007, samt utskipere, speditører og operatører innenfor kombinert transport, i tråd med jernbaneforskriften § 1-7 bokstav p).
  
  Dersom en søker som ikke er et togselskap, blir tildelt infrastrukturkapasitet, må de utpeke et togselskap som skal utføre transporten. Dette togselskapet må ha inngått, eller være i ferd med å inngå, en avtale med Bane NOR i samsvar med jernbaneforskriften § 10-1. Søker må utpeke dette togselskapet senest 30 dager før planlagt avgangstid fra utgangsstasjonen.

Det er viktig å merke seg at i henhold til jernbaneforskriften § 8-1 (2), er det forbudt å overdra tildelt kapasitet til andre eller til en annen type transporttjeneste. Når et togselskap utfører transporttjenester på vegne av en søker som ikke er et togselskap, anses dette ikke som en overdragelse i forskriftens forstand.

3.2.1.1 Adgang til å ta plass i førerrom

Personale som gjennomfører inspeksjon eller befaring på vegne av Bane NOR, skal ved behov få tilgang til førerrommet. Denne tilgangen kan likevel ikke kreves av Bane NOR hvis togselskapet, på grunn av lovkrav, forskrifter, eller interne rutiner som følger av slike krav, må avvise forespørselen.

Togselskapet skal utforme sine rutiner for adgang til førerrom på en måte som muliggjør rask avtaleinngåelse, helst innen én time før ønsket tidspunkt.

Bane NOR har ansvaret for at visitøren ikke forstyrrer lokomotivpersonalet unødvendig.

Dette kravet har to formål: å sikre at ikke mer infrastrukturkapasitet enn nødvendig reserveres for inspeksjoner og vedlikehold, samt å gi Bane NOR et realistisk inntrykk av siktforholdene som lokomotivpersonalet opplever.

3.2.1.2 Bane NORs hovedbedriftsansvar

Når flere virksomheter driver virksomhet på samme område/arbeidsplass, kan disse utgjøre en arbeidsmiljørisiko for hverandre. Hver virksomhet skal sørge for at deres virksomhet er innrettet, og egne arbeidstakeres arbeide er ordnet og blir utført, på en slik måte at også arbeidstakere ved de øvrige virksomhetene er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Virksomhetene som driver virksomhet på samme område, skal samarbeide for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Én virksomhet, som har arbeidstakere på området, må påta seg rollen som hovedbedrift når flere virksomheter utfører arbeid på samme område. Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 2-2 og internkontrollforskriften § 6.

Valg av hovedbedrift gjøres etter en vurdering av blant annet

• hvilken virksomhet som har best oversikt over arbeidsplassen, og
• hvilken virksomhet som har bredest og mest varig tilknytning til arbeidsplassen

Den virksomheten som enten er stasjonær, har flest arbeidstakere på arbeidsplassen eller utfører de mest omfattende arbeidende, vil naturlig anses å være hovedbedrift.

Det skal skriftlig avtales hvilken virksomhet som har ansvar som hovedbedrift. Kommer slik avtale ikke i stand, skal dette meldes Arbeidstilsynet, som da vil avgjøre hvem som skal ha ansvar som hovedbedrift. Det skal skriftlig informeres til Bane NOR hvilken virksomhet som til enhver tid har ansvar som hovedbedrift.

3.2.2 Hvem som har tilgang til å trafikkere jernbanenettet

I henhold til jernbaneforskriften § 2-1 har togselskapene rett til å bruke jernbanenettet, men med de begrensningene som er fastsatt i denne bestemmelsen samt jernbaneforskriften § 2-2. For at et togselskap skal kunne trafikkere jernbanenettet, må det ha både lisens og sikkerhetssertifikat i henhold til lisensforskriften. I tillegg må togselskapet oppfylle alle øvrige krav som Bane NOR stiller for å få tilgang til jernbanenettet.

For å utøve tilgangsrettigheter må togselskapet være tilknyttet en bransjeforening som er anerkjent av Jernbanedirektoratet (JDIR JDIRJernbanedirektoratet), i henhold til jernbaneforskriften § 2-1 (4).

Tilgangen inkluderer også nødvendige transporter av kjøretøy på jernbanenettet, samt testkjøring og kjøring som er relatert til opplæring, i henhold til jernbaneforskriften § 2-1 (2).

3.2.3 Lisens

Kravet om lisens for togselskap er beskrevet i jernbaneforskriften kapittel 12. Lisensene utstedes av Statens jernbanetilsyn (SJT SJTStatens jernbanetilsyn.). For mer informasjon og kontakt, se kontaktinformasjonen nedenfor.

3.2.4 Sikkerhetssertifikat

Sikkerhetssertifikat er regulert av sikkerhetsforskriften kapittel 5. Sikkerhetssertifikater utstedes enten av European Union Agency for Railways (ERA) eller Statens jernbanetilsyn (SJT).

3.2.5 Forsikringsplikt

I henhold til jernbaneforskriften § 12-6 må togselskapene ha tilstrekkelig forsikring eller garanti for å dekke erstatningsansvar som kan oppstå som følge av deres virksomhet. Dette inkluderer dekning for erstatningskrav ved ulykker, særlig når det gjelder passasjerer, bagasje, frakt, post eller en tredjepart. Minimumskravet for forsikringsdekning er 4500 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per skadetilfelle.

I tillegg til de generelle kravene, stiller Bane NOR spesifikke krav til forsikring eller garanti. Denne dekningen må være tilstrekkelig for å dekke ansvar som togselskapet og eventuelle andre som togselskapet er ansvarlig for, kan ha overfor Bane NOR. Dette inkluderer skader på infrastruktur, opprydding etter driftsuhell, rekvisisjon og berging, samt brannslukking.

Bane NOR er forsikret gjennom det private forsikringsmarkedet.

3.3 Generelle forretningsbetingelser

3.3.1 Rammeavtale

Bane NOR kan inngå rammeavtaler med søkere om bruk av jernbaneinfrastruktur over lengre tid enn én ruteplanperiode, slik jernbaneforskriften kapittel 7 og EU-forordning 2016/545 legger til rette for. Rammeavtaler må oppfylle fastsatte vilkår, og Bane NOR har en restriktiv praksis for å sikre effektiv kapasitetsutnyttelse. Nye eller endrede avtaler rapporteres til SJT SJTStatens jernbanetilsyn. innen fire uker. Rammeavtaler har ingen prioritet ved konflikter og/eller på overbelastede strekninger; derfor inngår Bane NOR per nå ikke nye rammeavtaler på overbelastede strekninger.

3.3.2 Avtale om sportilgang og bruk av tjenester (AST)

For å få tilgang til den minste pakken med tjenester som Bane NOR tilbyr, må togselskapet inngå en Avtale om sportilgang og bruk av tjenester Avtale om sportilgang og bruk av tjenester(Fork. AST): Avtale mellom Bane NOR og jernbaneforetak om bruk av Bane NORs jernbanenett og tjenester, jf. jernbaneforskriften § 10-1 og Network Statement vedlegg 2.3.1. (AST) med Bane NOR, i henhold til jernbaneforskriften § 10-1.

Det er ikke nødvendig å inngå AST før man søker om ruter, men avtalen må være inngått for at rutene kan tildeles. Gjeldende AST kan finnes i vedlegg 3.3.2 Avtale om sportilgang og bruk av tjenester, og en utskrift kan bestilles ved å kontakte Network Statement.

Format og gyldighet

Formatet for AST kan endres, og nye avtaler kan inngås uavhengig av gyldighetsperioden for Network Statement. Det kreves ingen uavhengig godkjenning av AST.

Rettigheter og tjenester

AST gir også togselskapet rett til å benytte de tjenester som Bane NOR tilbyr, og som er omfattet av jernbaneforskriften §§ 4-2, 4-4 og 4-5. Dette inkluderer tilgang til de nevnte tjenestene. For tjenester som Bane NOR tilbyr, men som faller utenfor virkeområdet til AST og jernbaneforskriften, må det inngås særskilt avtale med Bane NOR.

For tilgang til og bruk av tjenester i andres serviceanlegg må togselskapet kontakte den som driver serviceanlegget. Tilgang til spor som Bane NOR forvalter, og som fører frem til andres serviceanlegg, er inkludert i Den minste pakken med tjenester; se beskrivelse av denne i kapittel 5.3 Den minste pakken med tjenester.

3.3.3 Krav til andre søkere enn togselskap

Søkere som ikke selv er togselskap, kan søke om infrastrukturkapasitet hos Bane NOR. Det er kravene og forutsetninger beskrevet i dette kapittelets underkapitler som gjelder. 

Innledende krav:
Før søknad om infrastrukturkapasitet sendes, må søkeren -følge Bane NORs etablerte prosess for tilgang 

• opprette bruker i Bane NORs systemer 
• oppfylle kravene i jernbaneforskriften § 1-7 bokstav p)

Det er ikke nødvendig å inngå kontrakt med Bane NOR for å sende søknad.

Utpeking av togselskap:
For å benytte tildelt kapasitet må søkeren utpeke ett eller flere togselskap til å utføre togframføringen, i henhold til jernbaneforskriften § 8-2 første ledd. Utpekingen av togselskap skal

• skje skriftlig til Bane NOR 
• meldes senest 30 dager før togframføringen starter

Dersom flere togselskap er involvert, må det fremgå hvilket foretak som er ansvarlig for hvert enkelt ruteleie. Ved bytte av togselskap må også Bane NOR varsles skriftlig minst 30 dager før endringen trer i kraft.

Avtale om sportilgang og tjenester (AST):
Det utpekte togselskapet må ha inngått en gyldig AST med Bane NOR før togframføringen starter, og oppfylle alle krav i avtalen i henhold til AST punkt 10.1.

Ansvar for avgifter:
Togselskapet er ansvarlig for betaling av infrastrukturavgifter og andre jernbanerelaterte avgifter.

Dersom det utpekte selskapet ikke benytter den tildelte kapasiteten, vil det måtte betale reservasjonsavgift etter jernbaneforskriften § 6-7. Hvis søkeren ikke har utpekt et foretak, overføres ansvaret for reservasjonsavgiften til søkeren selv.

Solidarisk ansvar:
Søkeren er solidarisk ansvarlig for krav Bane NOR måtte ha mot det utpekte togselskapet. Dette omfatter blant annet

• brudd på forpliktelser i AST
• erstatningsansvar etter alminnelige regler

Tilbakekallelse av ruteleie:
Bane NOR kan tilbakekalle tildelt ruteleie dersom

• søkeren ikke oppfyller lov- eller forskriftskrav
• vilkårene i AST punkt 11 (fjerde til sjuende avsnitt) ikke oppfylles
• andre vilkår for ruteleiet ikke oppfylles

Tilleggsvilkår:
Bane NOR kan stille ytterligere vilkår avhengig av den spesifikke togframføringen. Eventuelle tilleggsvilkår fremgår av tildelingsbeslutningen.

3.3.4 Generelle vilkår og betingelser

Generelle vilkår og betingelser Bane NOR stiller for bruk av det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. går frem av AST. Avtalen finner du i  vedlegg 3.3.2 Avtale om tilgang til spor og bruk av tjenester.

Bane NOR benytter ikke European General Terms and Conditions (EGTC).

3.4 Spesifikke tilgangsbetingelser

3.4.1 Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy – retningslinjer

SJT SJTStatens jernbanetilsyn. gir tillatelse til å ta i bruk kjøretøy i henhold til samtrafikkforskriften, mens de nasjonale tekniske kravene for kjøretøy er regulert av jernbanekjøretøyforskriften. For nærmere informasjon om prosessen bes man kontakt SJT direkte.

Kjøretøy som benyttes av Bane NOR – enten egne eller innleide maskiner brukt i oppdrag for Bane NOR – må i tillegg ha gyldig Bane NOR-vognkort. Dette kortet utstedes av Bane NOR og inkluderer også en Bane NOR Teknisk kontrollfrist (BN TKF).

3.4.1.1 Krav til utstyr i trekkaggregater

For at fører skal ha tilgang til ulike betjeningsskap, som for eksempel sveiveskap og betjeningsskap for veisikringsanlegg, skal alle trekkaggregater være utstyrt med CTC-nøkkel.

3.4.1.2 Gass- og røykvernutstyr på tog

For å sikre trygg evakuering av tog fra farlige områder ved brann eller gasslekkasje, anbefales det at alle tog er utstyrt med gass- og røykvernutstyr.

Persontog bør ha to sett med følgende utstyr:

• ett sett plassert på trekkaggregatet, tilgjengelig for føreren
• ett annet sett sammen med togets øvrige beredskapsutstyr, til bruk for det øvrige ombordpersonalet

I enheter med to førerrom, bør det være ett sett med gass- og røykvernutstyr i tilknytning til hvert førerrom.

3.4.2 Godkjennelsesprosess for togpersonale

Førere skal ha førerbevis utstedt av en nasjonal sikkerhetsmyndighet og et sertifikat utstedt av togselskapet. Bane NOR har ikke ansvar for opplæring eller godkjenning av førere, ombordpersonell eller skiftepersonell.
Krav som er relevant for førere følger av førerforskriften(åpnes i ny fane). Krav som er relevant for ombordpersonell og skiftepersonell følger av opplæringsforskriften og TSI-OPE-forskriften.

3.4.3 Spesialtransporter

Spesialtransport SpesialtransportEt tog er å anse som spesialtransport når lastens og/eller kjøretøyets totalvekt, metervekt, lastens profil, innhold eller øvrige forhold krever at det tas særskilte forholdsregler ved togframføring, jf. UIC Code 502. refererer til transport av gods eller enheter som krever spesielle tiltak eller tillatelser, i henhold til definisjonen i UIC-brosjyre 502-1, artikkel 1.3. Bane NOR benytter denne UIC-definisjonen for å klassifisere spesialtransporter.

Bane NOR har beslutter om en spesialtransport kan tillates, og i så fall under hvilke betingelser den kan gjennomføres. Detaljer om hvordan spesialtransporter håndteres, inkludert prosedyrer og krav, er beskrevet nærmere i kapittel 4.7.

3.4.4 Farlig gods

Transport av farlig gods er regulert i forskrift om landtransport av farlig gods, herunder ADR/RID.

3.4.5 Testkjøring

Testkjøring av kjøretøy krever tillatelse fra Statens jernbanetilsyn i henhold til jernbanekjøretøyforskriften(åpnes i ny fane).