3 Tilgangsbetingelser

3.1 Innledning

Denne delen gir en oversikt over vilkårene og kravene for tilgang til Bane NORs jernbanenett, inkludert de juridiske og administrative betingelsene som må oppfylles for å kunne bruke infrastrukturen. Målet er å sikre at alle som ønsker å trafikkere nettet, har nødvendig informasjon for å planlegge og gjennomføre togproduksjonen i tråd med gjeldende regelverk.

3.1.1 Strekningsvise tilgangsbestemmelser

3.1.1.1 COTIF

Norge er tilsluttet Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF), som er en internasjonal avtale som regulerer transport av gods og passasjerer med jernbane mellom medlemslandene. Denne avtalen er lovfestet i Norge gjennom COTIF-loven.

CIM-linjer og CIV-linjer: På det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. gjelder COTIF-reglene for alle jernbanelinjer. Dette betyr at både gods (under CIM-reglene) og passasjerer (under CIV-reglene) transporteres i henhold til COTIF-avtalen.

The Intergovernmental Organisation for International Carriage by Rail (OTIF)(åpnes i ny fane), som forvalter COTIF, har oppdaterte lister over alle jernbane- og fergelinjer hvor CIM- og CIV-reglene er gjeldende ved internasjonal jernbanetransport. Disse listene er tilgjengelige gjennom OTIF for å sikre at aktører i jernbanetransport har tilgang til oppdatert informasjon om hvilke linjer som omfattes av avtalen.

3.1.1.2 TEN – det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet

Den norske delen av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanenettet omfatter følgende baner:

• Østfoldbanen (Oslo–Moss–Kornsjø)
• Vestfoldbanen (Oslo–Drammen–Skien)
• Bratsbergbanen (Nordagutu–Skien)
• Kongsvingerbanen (Oslo–Kongsvinger–Charlottenberg)
• Sørlandsbanen (Oslo–Hokksund–Stavanger)
• Bergensbanen (Oslo–Hokksund–Hønefoss–Bergen) (Oslo–Roa–Hønefoss)
• Dovrebanen (Oslo–Dombås–Trondheim)
• Meråkerbanen (Trondheim–Storlien)
• Nordlandsbanen (Trondheim–Bodø)
• Ofotbanen (Narvik–Vassijaure)

3.2 Generelle tilgangsbetingelser

Betingelsene for å trafikkere det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. er fastsatt i jernbaneforskriften kapittel 2.

3.2.1 Betingelser for å søke om infrastrukturkapasitet

For å kunne søke om infrastrukturkapasitet i Norge, må en virksomhet oppfylle visse kriterier:

1. Jernbaneforetak: Foretak som har tillatelse til å operere på det norske jernbanenettet, forutsatt at de har både lisens og sikkerhetssertifikat for den aktuelle typen transport og strekning.

2. Virksomheter i prosess for godkjenning: Virksomheter som ennå ikke har fått lisens og sikkerhetssertifikat, men som er i prosessen med å få disse, kan også søke om infrastrukturkapasitet. Dette er for å sikre at de kan delta i kapasitetsfordelingsprosessen. Bane NOR kan kreve at slike virksomheter sannsynliggjør at de vil få de nødvendige tillatelser innen høringsfristen for ruteplanen, som nevnt i kapittel 4.5.

3. Søkere: Dette inkluderer jernbaneforetak, internasjonale sammenslutninger av jernbaneforetak, samt fysiske eller juridiske personer som har en interesse av å få tildelt infrastrukturkapasitet. Eksempler på slike søkere kan være offentlige myndigheter i henhold til forordning (EF) nr. 1370/2007, samt utskipere, speditører og operatører innenfor kombinert transport, i tråd med jernbaneforskriften § 1-7 bokstav p).

Dersom en søker som ikke er et jernbaneforetak, blir tildelt infrastrukturkapasitet, må de utpeke et jernbaneforetak som skal utføre transporten. Dette jernbaneforetaket må ha inngått, eller være i ferd med å inngå, en avtale med Bane NOR i samsvar med jernbaneforskriften § 10-1. Søker må utpeke dette jernbaneforetaket senest 30 dager før planlagt avgangstid fra utgangsstasjonen.

Det er viktig å merke seg at i henhold til jernbaneforskriften § 8-1 (2), er det forbudt å overdra tildelt kapasitet til andre eller til en annen type transporttjeneste. Når et jernbaneforetak utfører transporttjenester på vegne av en søker som ikke er et jernbaneforetak, anses dette ikke som en overdragelse.

3.2.1.1 Adgang til å ta plass i førerrom

Personale som gjennomfører inspeksjon eller befaring på vegne av Bane NOR, skal ved behov få tilgang til førerrommet. Denne tilgangen kan likevel ikke kreves av Bane NOR hvis jernbaneforetaket, på grunn av lovkrav, forskrifter, eller interne rutiner som følger av slike krav, må avvise forespørselen.

Jernbaneforetaket skal utforme sine rutiner for adgang til førerrom på en måte som muliggjør rask avtaleinngåelse, helst innen én time før ønsket tidspunkt.

Bane NOR har ansvaret for at visitøren ikke forstyrrer lokomotivpersonalet unødvendig.

Dette kravet har to formål: å sikre at ikke mer infrastrukturkapasitet enn nødvendig reserveres for inspeksjoner og vedlikehold, samt å gi Bane NOR et realistisk inntrykk av siktforholdene som lokomotivpersonalet opplever.

3.2.1.2 Bane NORs hovedbedriftsansvar

I henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 2 er det viktig å sikre at arbeidstakere er beskyttet når flere arbeidsgivere opererer på samme arbeidsplass. Arbeidstakere kan bli utsatt for ekstra risiko på grunn av aktiviteter drevet av andre arbeidsgivere enn deres egen. Derfor må hver arbeidsgiver sørge for at deres virksomhet er organisert slik at også andre arbeidstakere er vernet i samsvar med arbeidsmiljølovens regler. Ansvaret for samordningen av verne- og miljøarbeidet ligger hos hovedbedriften.

Hovedbedriftsansvar for jernbanevirksomhet:

• Når personell ansatt hos et jernbaneforetak utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til strekninger Bane NOR forvalter, er Bane NOR å anse som hovedbedrift. Eksempelvis gjennomfører Bane NOR strekningsbefaringer med jernbaneforetak.
• På deler av Bane NORs jernbanenett som utgjør en naturlig del av terminaler, verksted- og skifteområder, hvor det ikke foregår ordinær person- og godstrafikk, ligger hovedbedriftsansvaret hos den virksomheten som har ansvar for hovedaktiviteten på området.
• Hovedbedrift på godsterminaler er den virksomhet som har flest arbeidstakere på terminalen, eller den virksomheten som har ansvaret for hovedaktiviteten der. I tvilstilfelle vektlegges også hvilken virksomhet som har styringsrett, eventuelt over-/underordningsforhold som måtte være etablert.

3.2.2 Hvem som har tilgang til å trafikkere jernbanenettet

I henhold til jernbaneforskriften § 2-1 har jernbaneforetak rett til å bruke jernbanenettet, men med de begrensningene som er fastsatt i denne bestemmelsen samt jernbaneforskriften § 2-2. For at et jernbaneforetak skal kunne trafikkere jernbanenettet, må det ha både lisens og sikkerhetssertifikat i henhold til lisensforskriften. I tillegg må jernbaneforetaket oppfylle alle øvrige krav som Bane NOR stiller for å få tilgang til jernbanenettet.

For å utøve tilgangsrettigheter må jernbaneforetaket være tilknyttet en bransjeforening som er anerkjent av Jernbanedirektoratet (JDIR JDIRJernbanedirektoratet), i henhold til jernbaneforskriften § 2-1 (4).

Tilgangen inkluderer også nødvendige transporter av kjøretøy på jernbanenettet, samt testkjøring og kjøring som er relatert til opplæring, i henhold til jernbaneforskriften § 2-1 (2).

3.2.3 Lisens

Kravet om lisens for jernbaneforetak er beskrevet i jernbaneforskriften kapittel 12. Lisensene utstedes av Statens jernbanetilsyn (SJT SJTStatens jernbanetilsyn.). For mer informasjon og kontakt, se kontaktinformasjonen nedenfor.

3.2.4 Sikkerhetssertifikat

Sikkerhetssertifikat er regulert av sikkerhetsforskriften kapittel 5. Sikkerhetssertifikater utstedes enten av European Union Agency for Railways (ERA) eller Statens jernbanetilsyn (SJT).

3.2.5 Forsikringsplikt

I henhold til jernbaneforskriften § 12-6 må jernbaneforetakene ha tilstrekkelig forsikring eller garanti for å dekke erstatningsansvar som kan oppstå som følge av deres virksomhet. Dette inkluderer dekning for erstatningskrav ved ulykker, særlig når det gjelder passasjerer, bagasje, frakt, post, og tredjemann. Minimumskravet for forsikringsdekning er 4500 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per skadetilfelle.

I tillegg til de generelle kravene, stiller Bane NOR spesifikke krav til forsikring eller garanti. Denne dekningen må være tilstrekkelig for å dekke ansvar som jernbaneforetaket og eventuelle andre som jernbaneforetaket er ansvarlig for, kan ha overfor Bane NOR. Dette inkluderer skader på infrastruktur, opprydding etter driftsuhell, rekvisisjon og berging, samt brannslukking.

Bane NOR er forsikret gjennom det private forsikringsmarkedet.

3.3 Generelle forretningsbetingelser

3.3.1 Rammeavtale

Bane NOR kan inngå rammeavtaler med søkere om bruk av jernbaneinfrastruktur over lengre tid enn én ruteplanperiode, slik jernbaneforskriften kapittel 7 og EU-forordning 2016/545 legger til rette for. Rammeavtaler må oppfylle fastsatte vilkår, og Bane NOR har en restriktiv praksis for å sikre effektiv kapasitetsutnyttelse. Nye eller endrede avtaler rapporteres til SJT SJTStatens jernbanetilsyn. innen fire uker. Rammeavtaler har ingen prioritet ved konflikter og/eller på overbelastede strekninger; derfor inngår Bane NOR per nå ikke nye rammeavtaler på overbelastede strekninger.

3.3.2 Avtale om sportilgang og bruk av tjenester (AST)

For å få tilgang til den minste pakken med tjenester som Bane NOR tilbyr, må jernbaneforetaket inngå en Avtale om sportilgang og bruk av tjenester Avtale om sportilgang og bruk av tjenester(Fork. AST): Avtale mellom Bane NOR og jernbaneforetak om bruk av Bane NORs jernbanenett og tjenester, jf. jernbaneforskriften § 10-1 og Network Statement vedlegg 2.3.1. (AST) med Bane NOR, i henhold til jernbaneforskriften § 10-1. Se også kapittel 5.2.2.

Det er ikke nødvendig å ha inngått AST  før man søker om ruter, men avtalen må være inngått for at rutene kan tildeles. Den gjeldende AST kan finnes i vedlegg 3.3.2 Avtale om sportilgang og bruk av tjenester, og en utskrift kan bestilles ved å kontakte Bane NOR.

Format og gyldighet

Formatet for AST kan endres, og nye avtaler kan inngås uavhengig av gyldighetsperioden for Network Statement. Det kreves ingen uavhengig godkjenning av AST.

Rettigheter og tjenester

AST gir også jernbaneforetaket rett til å benytte de tjenester som Bane NOR tilbyr, og som er omfattet av jernbaneforskriften §§ 4-2, 4-4 og 4-5. Dette inkluderer tilgang til de nevnte tjenestene. For tjenester som Bane NOR tilbyr, men som faller utenfor virkeområdet til AST og jernbaneforskriften, må det inngås særskilt avtale med Bane NOR.

For tilgang til og bruk av tjenester i andres serviceanlegg må jernbaneforetaket kontakte den som driver serviceanlegget. Tilgang til spor som Bane NOR forvalter, og som fører frem til andres serviceanlegg, er inkludert i den minste pakken med tjenester; se beskrivelse av denne i AST punkt 9.1.1. 

3.3.3 Krav til andre søkere enn jernbaneforetak

For søkere som ikke er jernbaneforetak, gjelder følgende krav for å søke om infrastrukturkapasitet hos Bane NOR:

• Ingen krav om kontrakt: Det er ikke nødvendig å inngå kontrakt med Bane NOR for å søke om infrastrukturkapasitet. Imidlertid må søkere følge den prosessen som Bane NOR har etablert og opprette tilgang i Bane NORs systemer før søknaden sendes. Tilgang gis kun til søkere som oppfyller kravene som er spesifisert i jernbaneforskriften § 1-7 bokstav p).
• Utpekning av jernbaneforetak: For å bruke tildelt infrastrukturkapasitet må søkeren utpeke ett eller flere jernbaneforetak som skal utføre togframføringen, jf. jernbaneforskriften § 8-2 første ledd.
  • Innen 30 dager før togframføringen begynner, må søkeren skriftlig informere Bane NOR om hvilket jernbaneforetak som er utpekt til å utføre togframføringen.
  • Hvis flere jernbaneforetak er involvert, må søkeren spesifisere hvilket foretak som håndterer hvert enkelt ruteleie innen samme frist.
  • Ved bytte av jernbaneforetak, må søkeren skriftlig varsle Bane NOR senest 30 dager før endringen trer i kraft.
• Avtale om sportilgang og bruk av tjenester Avtale om sportilgang og bruk av tjenester(Fork. AST): Avtale mellom Bane NOR og jernbaneforetak om bruk av Bane NORs jernbanenett og tjenester, jf. jernbaneforskriften § 10-1 og Network Statement vedlegg 2.3.1. (AST): Jernbaneforetaket som skal utføre togframføringen må ha inngått en AST med Bane NOR før togframføringen starter, og må oppfylle alle krav som er angitt i AST, jf. AST punkt 10.1.

• Ansvar for avgifter: Infrastrukturavgifter og andre jernbanerelaterte avgifter skal betales av jernbaneforetaket som utfører togframføringen.

  • Hvis jernbaneforetaket ikke benytter den tildelte kapasiteten, må det betale reservasjonsavgift etter jernbaneforskriften § 6-7. Hvis søkeren ikke har utpekt et jernbaneforetak, må søkeren selv betale reservasjonsavgiften.

• Solidarisk ansvar: Søker er solidarisk ansvarlig for krav Bane NOR måtte ha mot det utpekte jernbaneforetaket, inkludert krav som følge av brudd på forpliktelser etter AST eller alminnelige erstatningsregler.
• Tilbakekallelse av ruteleie: Bane NOR kan tilbakekalle ruteleiet hvis søkeren ikke oppfyller lov- eller forskriftskrav, eller Bane NORs vilkår for ruteleiet. Dette gjelder også for forhold beskrevet i AST punkt 11 fjerde til syvende avsnitt.
• Ytterligere vilkår: Bane NOR kan også stille ekstra vilkår for søkere basert på den spesifikke togframføringen. Slike vilkår vil bli spesifisert i beslutningen om tildeling av ruteleier som sendes til søkeren.

3.3.4 Generelle vilkår og betingelser

Generelle vilkår og betingelser Bane NOR stiller for bruk av det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. går frem av AST. Avtalen finner du i se vedlegg 3.3.2 Avtale om tilgang til spor og bruk av tjenester.

Bane NOR benytter ikke European General Terms and Conditions (EGTC).

3.4 Spesifikke tilgangsbetingelser

3.4.1 Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy – retningslinjer

SJT SJTStatens jernbanetilsyn. gir tillatelse til å ta i bruk kjøretøy i henhold til samtrafikkforskriften(åpnes i ny fane).

De nasjonale tekniske kravene for kjøretøy er regulert av jernbanekjøretøyforskriften(åpnes i ny fane).

For informasjon om prosessen, kontakt SJT direkte. 

Kjøretøy som benyttes av Bane NOR, enten det er egne kjøretøy eller innleide maskiner brukt i oppdrag for Bane NOR, må ha gyldig Bane NOR-vognkort. Dette kortet, som også inkluderer en Bane NOR Teknisk kontrollfrist (BN TKF), utstedes av Bane NOR.

3.4.1.1 Krav til utstyr i trekkaggregater

For at fører skal ha tilgang til ulike betjeningsskap, som for eksempel sveiveskap og betjeningsskap for veisikringsanlegg, skal alle trekkaggregater være utstyrt med CTC-nøkkel.

3.4.1.2 Gass- og røykvernutstyr på tog

For å sikre trygg evakuering av tog fra farlige områder ved brann eller gasslekkasje, anbefales det at alle tog er utstyrt med gass- og røykvernutstyr.

Persontog bør ha to sett med dette utstyret:

• Ett sett bør være plassert på trekkaggregatet, tilgjengelig for føreren.
• Det andre settet bør være sammen med togets øvrige beredskapsutstyr, til bruk for det øvrige ombordpersonalet.

I enheter med to førerrom, bør det være ett sett med gass- og røykvernutstyr i tilknytning til hvert førerrom.

3.4.2 Godkjennelsesprosess for togpersonale

Førere skal ha førerbevis utstedt av en nasjonal sikkerhetsmyndighet og et sertifikat utstedt av jernbaneforetaket. Bane NOR har ikke ansvar for opplæring eller godkjenning av førere, ombordpersonell eller skiftepersonell.

Krav som er relevant for førere følger av førerforskriften(åpnes i ny fane). Krav som er relevant for ombordpersonell og skiftepersonell følger av opplæringsforskriften og TSI-OPE-forskriften.

3.4.3 Spesialtransporter

Spesialtransport SpesialtransportEt tog er å anse som spesialtransport når lastens og/eller kjøretøyets totalvekt, metervekt, lastens profil, innhold eller øvrige forhold krever at det tas særskilte forholdsregler ved togframføring, jf. UIC Code 502. refererer til transport av gods eller enheter som krever spesielle tiltak eller tillatelser, i henhold til definisjonen i UIC-brosjyre 502-1, artikkel 1.3. Bane NOR benytter denne UIC-definisjonen for å klassifisere spesialtransporter.

Bane NOR har beslutter om en spesialtransport kan tillates, og i så fall under hvilke betingelser den kan gjennomføres. Detaljer om hvordan spesialtransporter håndteres, inkludert prosedyrer og krav, er beskrevet nærmere i kapittel 4.7.

3.4.4 Farlig gods

Transport av farlig gods er regulert i forskrift om landtransport av farlig gods, herunder ADR/RID.

3.4.5 Testkjøring

Testkjøring av kjøretøy krever tillatelse fra Statens jernbanetilsyn i henhold til jernbanekjøretøyforskriften(åpnes i ny fane).