4 Kapasitetsfordeling

4.1 Innledning

Jf. jernbaneforskriften kapittel 8, 9, 10 og vedlegg IV. Del 4 beskriver Bane NORs prosess for fordeling av kapasitet for ruteleier og tjenester samt Bane NORs eget behov for sportilgang for vedlikehold, fornyelse og oppgradering av jernbaneinfrastrukturen. Med fordeling av tjenester, menes tjenester som beskrevet i kapittel 5.3 og 7.3.

4.2 Generell beskrivelse av prosessen

Kapasitetsfordelingsprosessen skal bidra til en optimal utnyttelse av infrastrukturkapasiteten, hvor behovet for ruteleier vurderes opp mot behovet for nødvendig vedlikehold, fornyelse og oppgradering av jernbaneinfrastrukturen.

Kapasitetsfordelingsprosessen er utformet for å ivareta jernbaneforskriftens krav om at Bane NOR skal involvere søkerne og tilby infrastrukturkapasitet på rettferdige og ikke-diskriminerende betingelser, og i samsvar med EØS-retten.

4.2.1 Kapasitetsfordelingsprosessens tre faser

Kapasitetsfordelingsprosessen følger to løp, ett for planlegging og tildeling av kapasitet for ruteleier for tog, og ett for planlegging og tildeling av kapasitet for midlertidige kapasitetsbegrensninger (TCR).

Begge disse løpene er delt inn i de tidsbestemte fasene Langsiktig kapasitetsplanlegging, Årlig kapasitetsfordeling og Operativ kapasitetsfordeling.

Hver fase består av delprosesser som gjentas årlig.

Fasene er illustrert her:

Forstørr bildet

De tre fasene er nærmere beskrevet i de øvrige kapitlene i denne delen.

4.2.2 Ansvarsfordeling knyttet til kapasitetsfordeling

Nasjonale myndigheter fastsetter rammen for kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

Innenfor denne rammen, beslutter Bane NOR tildeling av infrastrukturkapasitet, herunder både fastsettelse og vurdering av tilgjengelighet og tildeling av individuelle ruteleier. Disse beslutningene er en del av infrastrukturforvalters grunnleggende funksjoner. Verken jernbaneforetak eller andre, direkte eller indirekte, skal kunne utøve avgjørende innflytelse på Bane NORs ivaretakelse av disse grunnleggende funksjonene. Jf. Jernbaneforskriften § 3-4.

Bane NORs beslutninger om å fordele infrastrukturkapasitet til en søker, er enkeltvedtak.

Det er enheten Ruteplan i Bane NOR som eier og er fagansvarlig for kapasitetsfordelingsprosessen.

4.2.2.1 Aktører involvert i kapasitetsfordelingsprosessen

• RailNetEurope (RNE RNERailNetEurope er en felles, europeisk organisasjon som har som mål å legge til rette for internasjonal trafikk.) – fastlegger datoene for ruteplanperioden.
• Bane NOR – i egenskap av å være infrastrukturforvalter med kapasitetsfordelingsmyndighet.
• OSS OSSOne Stop Shop – funksjon som ivaretas av Ruteplan for å bistå jernbaneforetak i spørsmål knyttet til søknad om infrastrukturkapasitet – se kapittel 1.6.2 for mer informasjon.
• Søkere er ansvarlig for å søke om infrastrukturkapasitet i henhold til kravene i Network Statement del 4.
• Jernbanedirektoratet avgjør hvilket jernbaneforetak som skal søke ruteleier for offentlig kjøpt persontransport.
• Statens jernbanetilsyn (SJT) – klageorgan for Bane NORs kapasitetsfordelingsprosess

4.2.3 Informasjon om tilgjengelig infrastrukturkapasitet

Den tilgjengelige kapasiteten i Bane NORs jernbanenett er den eksisterende infrastrukturkapasiteten som beskrevet i Strekningsbeskrivelsen for jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet., oppdatert med

• permanente kapasitetsendringer i kapittel 4.5.1.4
• utpekte midlertidige kapasitetsbegrensninger som, etter konsultasjon med søkerne, publiseres som planforutsetninger for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen i kapittel 4.3.1.1
• forhåndsplanlagte ruteleier for godskorridoren ScanMed RFC RFCRail Freight Corridor refererer til en designert internasjonal jernbanerute gjennom Europa som er optimalisert for godstransport. i kapittel 4.5.1.6.

I tillegg, vil den tilgjengelige infrastrukturkapasiteten avhenge av

• rutetekniske planforutsetninger i kapittel 4.5.1.2
• produksjonstekniske planforutsetninger i kapittel 4.5.1.5

4.2.4 Framgangsmåte for å søke om infrastrukturkapasitet

Bane NOR tildeler infrastrukturkapasitet for et tidsrom som tilsvarer høyst én ruteplanperiode. Derfor må den som søker om infrastrukturkapasitet, begrense søknaden til et tidsrom som tilsvarer høyst én ruteplanperiode.

4.2.4.1 Retningslinjer for søkere som ikke er jernbaneforetak

Retningslinjer for søkere som ikke er jernbaneforetak, er beskrevet i kapittel 3.3.3.

Søkere som ikke er jernbaneforetak, skal informere Bane NOR om hvilket jernbaneforetak som skal kjøre deres tildelte ruter i henhold til tidsplanen i kapittel 4.5.1.9.

4.2.4.2 Framgangsmåte for å søke om nasjonale ruteleier

Søknad om ruteleier i Årlig kapasitetsfordeling skal sendes inn i Bane NORs system for søknader i årlig kapasitetsfordeling (BEST-L BEST-LBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter) til årlig kapasitetsfordeling.) i henhold til fastsatte frister som er vist i kapittel 4.5.1.9 Tidsplan for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen.

Søknader om kapasitet for tjenester og serviceanlegg skal vedlegges søknaden i eget skjema, se vedlegg 4.2.4.2 Søknadsskjema om infrastrukturkapasitet.

4.2.4.3 Framgangsmåte for å søke om internasjonale ruteleier

Path Coordination System (PCS) er et web-basert kommunikasjonsverktøy utviklet for å optimere koordineringen av ruter i internasjonal trafikk. Les mer om PCS på RNEs nettsider(åpnes i ny fane). Verktøyet kan benyttes kostnadsfritt. Som medlem av den internasjonale sammenslutningen av infrastrukturforvaltere, RailNetEurope (RNE RNERailNetEurope er en felles, europeisk organisasjon som har som mål å legge til rette for internasjonal trafikk.), er Bane NOR forpliktet til å bruke verktøyet i det internasjonale ruteplanarbeidet dersom det er registrert søknader i dette. Grenseoverskridende trafikk (inkludert norsk strekning), kan søkes i dette verktøyet.

RailNetEurope (RNE) har definert internasjonale korridorer for godstrafikk. For disse korridorene blir det utarbeidet forhåndsplanlagte ruteleier som publiseres i henhold til Tidsplan for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen i kapittel 4.5.1.9. Disse ruteleiene skal søkes i PCS. Søknadsfristen er den samme som for nasjonale ruteleier. Informasjon finnes på ScanMed RFCs nettsider(åpnes i ny fane).

Ytterligere informasjon om internasjonalt samarbeid og koordinering av søknader om infrastrukturkapasitet, se kapittel 1.6 – 1.7 og 4.10.

4.2.4.4 Infrastrukturforvalters framgangsmåte for å søke om infrastrukturkapasitet for arbeid i spor

Planer for midlertidige kapasitetsbegrensninger (TCR) skal legges inn i Bane NORs system for oversikt over TCR-er (ARBIS ARBISBane NORs elektroniske system for oversikt over banetekniske planforutsetninger (BTP).) i henhold til fastsatte frister som er vist i kapittel 4.5.1.9 Tidsplan for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen.

4.2.4.5 Fremgangsmåte for å søke om persontransport som ikke inngår i kontrakt om offentlig tjenesteyting

Jf. Jernbaneforskriften § 2-3

Søkere av infrastrukturkapasitet for å drive persontransport som ikke inngår i kontrakt om offentlig tjenesteyting skal underrette infrastrukturforvalteren og markedsovervåkingsorganet om dette. Underretning skal skje minst 18 måneder før ruteplanen som den aktuelle søknaden om kapasitet knytter seg til, trer i kraft. Underretning til Bane NOR gjøres til ruteplan@banenor.no.

4.2.5 Krav til innhold i søknad

Jf. jernbaneforskriften § 5-2.

Søknader skal ha form av et komplett forslag til rute.

Bane NOR oppfordrer alle søkere til å gjøre seg kjent med relevant innhold i « Standard for Rutemodeller(åpnes i ny fane)», utarbeidet av Jernbanedirektoratet, datert.13.06.2017, for å bidra til at grunnlaget for konstruksjon av ruter er kvalitetssikret.

Søknaden må inneholde den minimumsinformasjon som er nødvendig at Bane NOR skal kunne verifisere og/eller konstruere ruten. Tabellen under beskriver den nødvendige informasjonen:

Tabell 1:  Minimumsinformasjon i søknad om infrastrukturkapasitet

Det er mulig å søke om spesifikke plattformspor ved stasjoner for ruteplanperiode R25. Slik søknad skal sendes inn som vedlegg i BEST-L BEST-LBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter) til årlig kapasitetsfordeling. innen ordinær søknadsfrist.

Bane NOR skal tilrettelegge for å hensynta alle forhold søkerne kan bli stilt ovenfor gjennom hele rutefordelingsprosessen. Alle søkere kan inngi informasjon om alle forhold som de mener har betydning for søknaden, herunder de økonomiske konsekvensene for virksomheten deres. Slik informasjon må inngis til Bane NOR som vedlegg i BEST-L innen ordinær søknadsfrist.

Dersom en søknad er feil eller mangelfull, kan Bane NOR, etter fristen for søknader om infrastrukturkapasitet i kapittel 4.5.1.9, henvende seg til søker med en anmodning om å rette manglene innen en bestemt frist. Ved slike henvendelser er det viktig at søker svarer raskt for å unngå forsinkelse i tildelingsprosessen. Dersom det ikke svares innen fristen som angis i henvendelsen, kan Bane NOR etter en påminnelse om svar og en ny kortere svarfrist, avslå hele eller deler av søknaden om ruteleier.

4.2.5.1 Bruk av spesielt kjøretøy

• Ved bruk av spesielt kjøretøy (demonstrasjonsmateriell, damplokomotiver mv.) må det i tillegg opplyses om kjøretøyets ytelse i stigninger.
• Ved behov for «teknisk opphold» underveis (for smøring, visitasjon, vannfylling eller lignende) skal det angis behov for varighet samt største avstand mellom de tekniske oppholdene målt i kilometer.

4.2.5.2 Innfasing av nytt kjøretøy

Dersom nytt kjøretøy skal settes inn i en rute og dette kjøretøyets ytelse eller kapasitet er en forutsetning for at en slik rute kan kjøres, skal godkjennelse av kjøretøy og tekniske data foreligge senest ved søknad om infrastrukturkapasitet. Alternativt skal jernbaneforetaket synliggjøre at prosess for å få tillatelse er i gang og at slik tillatelse vil foreligge innen ruteplanen fastlegges.

I de tilfeller nytt kjøretøy er ment å skulle erstatte annet kjøretøy i eksisterende ruter, anbefales jernbaneforetaket å søke om infrastrukturkapasitet tilpasset både eksisterende og nytt kjøretøy.

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at togs fremføringskarakteristika får svært store utslag på det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. som for det meste består av enkeltspor, og som har mange sterke stigninger.

4.2.5.3 Linjenummer

Tabell 2: Linjenummer

4.2.5.4 Produktkoder

Tabell 3: Produktkoder

4.2.6 Krav til innhold i søknad for serviceanlegg

I den årlige kapasitetsfordelingsprosessen skal søknad om kapasitet og tjenester i serviceanlegg beskrives i Søknadskjema om infrastrukturkapasitet (vedlegg 4.2.4.2 Søknadsskjema om infrastrukturkapasitet) som sendes inn i Bane NORs system for søknader i årlig kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. (BEST-L BEST-LBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter) til årlig kapasitetsfordeling.) i henhold til fristene fastsatt i kapittel 4.5.1.9 Tidsplan.

I den operative kapasitetsfordelingsprosessen (ad hoc) kan søkerne løpende sende inn søknad om kapasitet i serviceanlegg. Bane NOR vil besvare slike søknader innen fristene i § 2 i serviceanleggforskriften(åpnes i ny fane).

Søknad om kapasitet i Bane NORs serviceanlegg skal sendes til det aktuelle serviceanlegget, se kapittel 7.2.

Søknad om tjenester i Bane NORs serviceanlegg skal sendes til det aktuelle serviceanlegget, se kapittel 7.2.

Søknad om kapasitet og tjenester i serviceanlegg som drives av andre enn Bane NOR skal sendes til det aktuelle serviceanlegget, se kapittel 7.2.

For at Bane NOR skal kunne fordele infrastrukturkapasitet til serviceanlegg, må søknaden inneholde den minimumsinformasjon som er nødvendig, se nedenfor:

Tabell 4: Krav til innhold i søknad om infrastrukturkapasitet i serviceanlegg

Bane NOR kan etter søknadsfristen for den årlige kapasitetsfordelingen ta kontakt med søker dersom søknaden anses å være feil eller ufullstendig. Ved slike henvendelser er det viktig at søker svarer raskt for å unngå forsinkelse i tildelingsprosessen. Dersom det ikke svares innen fristen Bane NOR angir i henvendelsen, kan Bane NOR etter en påminnelse om svar avslå hele eller deler av søknaden om infrastrukturkapasitet for serviceanlegg.

4.2.7 Langsiktig kapasitetsplanlegging

Den langsiktige kapasitetsplanleggingen består blant annet av aktivitetene kapasitetsutredning, kapasitetsplanlegging, mulighetsstudier og kjøretidsberegning for nye typer av kjøretøy.

Kapasitetsutredning

Bane NOR skal gjennomføre kapasitetsanalyser og utarbeide kapasitetsforbedringsplaner, både for interne utredningsoppdrag og forskriftspålagte utredningsoppgaver.

Hensikten er blant annet å vurdere:

• Om ny eller endret jernbaneinfrastruktur gir tilstrekkelig kapasitet
• Konsekvens for kapasitet/robusthet ved endring av rute og/eller kjøretøy
• Konsistens og fullstendighet for forventede/planlagte togtilbud
• Tiltak for optimalisering av kapasitet i forbindelse med anleggsgjennomføring (faseplaner)
• Konsekvens for energiforsyning/banestrøm ved endringer i infrastruktur, rutemodeller og kjøretøy
• Kapasitetsplanlegging

Bane NOR skal koordinere behov for sportilgang for drift, vedlikehold og bygging av ny jernbaneinfrastruktur og jernbaneforetaks innmeldte behov for rutemodeller og/eller ta i bruk nye typer kjøretøy.

Hensikten er å standardisere kvalitetssikring og koordinering av behov for endring av eksisterende grunnruter grunnruterDet rutetilbudet som gjelder størstedelen av driftsdøgnet, i timene hvor det er "normal trafikk", det vil si verken rush- eller lavtrafikk./-modeller, fremtidig infrastrukturkapasitet og/eller tilpasset jernbaneinfrastrukturkapasitet for nye typer kjøretøy.

Planleggingen skal starte senest 60 mnd. (X-60) før oppstart av prosessen for årlig kapasitetsfordeling. Innmeldte kapasitetsbehov er ikke bindende i planleggingsfasen, men skal sikre god kvalitet på innmeldte kapasitetsbehov.

Det skal jevnlig avholdes dialogmøter mellom Bane NOR og søkere, ev. andre eksterne aktører, slik at innspill til den årlige kapasitetsfordelingsprosessen er vurdert og har tilfredsstillende kvalitet.

Mulighetsstudier

Bane NOR tilbyr å gjennomføre mulighetsstudier for søkere som ønsker opplysninger om endringer til ruteplanen, forventet framføringstid for spesifikke togslag eller mellom bestemte relasjoner, teknisk kompatibilitet mellom togmateriell og jernbaneinfrastruktur mv. For at Bane NOR skal kunne gjennomføre en mulighetsstudie, må bestiller av studien kontakte Bane NOR for å avtale behov for nødvendige opplysninger.

Søkers forespørsel om mulighetsstudie anses ikke som en søknad om infrastrukturkapasitet. Meddelt resultat av mulighetsstudien binder ikke Bane NOR i kapasitetsfordelingsprosessen. Ruteleie basert på resultatet av mulighetsstudien skal søkes om på vanlig måte. Bane NOR gir søker mulighet til å verifisere hvorvidt nytt kjøretøy kan kjøres på jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. gjennom å simulere kjøring av kjøretøyet i et dataverktøy.

Kjøretidsberegning for nye typer av kjøretøy

Ved behov, kan søker anmode Bane NOR om å beregne kjøretider for nye materielltyper. Bane NOR har de relevante opplysningene om traseen som skal trafikkeres, og søker må informere om kjøretøyspesifikke opplysninger, herunder:

• Traksjonsegenskaper for trekkende enhet(er)
• Massefordeling på trekkende/ikke trekkende aksler
• Lengde av materiell
• Retardasjonsegenskaper
• Hastighetsbegrensninger for materiellet

4.2.8 Årlig kapasitetsfordeling

Den årlige kapasitetsfordelingsprosessen består av aktiviteter for å koordinere og fordele infrastrukturkapasitet fram til fastsettelse og publisering av en ny ruteplan. Ruteplanen skal fastsettes en gang hvert kalenderår, og derfor gjentas kapasitetsfordelingsprosessen årlig. Årlig kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. foregår etter krav gitt i lover og forskrifter, samt retningslinjer beskrevet her i del 4.

Tabell 5: Faser og milepæler i årlig kapasitetsfordeling

4.2.9 Operativ kapasitetsfordeling

Operativ kapasitetsfordeling behandler søknader om midlertidige kapasitetsbegrensninger og varige endringer av den fastlagte ruteplanen, detaljering av og iverksettelse av slike endringer samt fordeling av restkapasitet. Krav til innhold i søknad om restkapasitet er de samme som for søknad om kapasitet i den årlige kapasitetsfordelingsprosessen, se kapittel 4.2.5.

Kapasiteten fordeles i den rekkefølge søknadene mottas.

Tabell 6: Hvordan søke om restkapasitet

4.3 Kapasitetsfordeling ved midlertidige kapasitetsbegrensninger

4.3.1 Generelle prinsipper

Jernbaneforskriftens vedlegg IV(åpnes i ny fane) stiller krav til en internasjonalisert harmonisert prosess for konsultasjon, koordinering og publisering av kjente midlertidige kapasitetsbegrensninger. Bane NOR har valgt å adoptere den europeiske forkortelsen for midlertidige kapasitetsbegrensninger, TCR TCRMidlertidige kapasitetsbegrensninger (Temporary Capacity Restrictions) refererer til begrensninger eller reduksjoner i den tilgjengelige kapasiteten til jernbaneinfrastrukturen i en bestemt periode. Disse begrensningene kan oppstå på grunn av ulike årsaker som vedlikeholdsarbeider, byggeprosjekter eller hendelser som påvirker den normale driften av jernbanenettet. («Temporary Capacity Restriction»). I den etterfølgende teksten vil TCR-er bety midlertidige kapasitetsbegrensninger.

TCR-er er nødvendige for at infrastrukturforvalter kan opprettholde en god kvalitet på eksisterende infrastruktur, samtidig som ny bygges ut for å møte markedets behov. TCR-er kan omfatte for eksempel planlagt vedlikehold, store utbyggingsprosjekter og planlagt midlertidig nedsatt kjørehastighet. Alle TCR-er Bane NOR har kjennskap til publiseres i ARBIS(åpnes i ny fane), hvor søkerne kan finne utfyllende informasjon om hver TCR.

Når TCR-er påvirker flere enn ett jernbanenett, koordinerer Bane NOR disse med Trafikverket slik at de trafikale konsekvensene blir minst mulig på begge sider av grensen.

Dersom en TCR forårsaker sporbrudd på en strekning mellom to stasjoner/terminaler, oppfordres søkerne som vil fremføre tog mellom disse stasjonene/terminalene til å søke om ruter på alternativ banestrekning. Se for øvrig kapittel 4.3.1.1 Utpekte TCR-er.

Samtlige ad hoc søknader om infrastrukturkapasitet og tjenester skal være tilpasset fastlagt plan for midlertidige kapasitetsbegrensninger. Jf. kapittel 4.5.3 Fordeling av restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen. (ad hoc søknader).

4.3.1.1 Utpekte TCR-er

Utpekte TCR-er utgjør en del av de banetekniske planforutsetningene (BTP BTPBanetekniske planforutsetninger informasjon om planlagte arbeider i infrastrukturen som påvirker togtrafikken.) og er en av forutsetningene for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen. Søkere (jernbaneforetak) skal derfor tilpasse sine søknader om infrastrukturkapasitet til disse.

Omfanget av utpekte TCR-er skal begrenses slik at disse ikke legger beslag på mer kapasitet enn nødvendig. Derfor er det etablert et sett med kriterier hvor alle må oppfylles før en TCR kan defineres som utpekt.

Kriterier for en utpekt TCR:

• Berørte søkere og de største driverne av serviceanlegg må ha blitt konsultert om TCR-en.
• TCR-en må være i kategorien stor- eller svært stor TCR, alternativt være gjentagende hele eller store deler av ruteplanperioden.
• TCR-en må utgjøre en fornyelse eller en oppgradering av jernbaneinfrastrukturen.
• TCR-en må ha en investeringsbeslutning.
• Bane NOR må ha vurdert TCR-ens dokumentasjon slik at det er sannsynlig at den vil bli gjennomført som planlagt.
• Bane NOR må ha vurdert TCR-ens omfang som så omfattende at den bør utgjøre en forutsetning for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen.
• Bane NOR må også ha vurdert omfanget av alle TCR-er som tilfredsstiller kriteriene for en utpekt TCR, opp mot jernbaneforetakets behov og TCR-enes forventede tilbudsforbedring for vareeiere og reisende, og eventuelt redusere antall utpekte TCR-er dersom vurderingen tilsier det.
• Utpekte TCR-er skal besluttes av Operativ konsernledergruppe.

Tabell 7: Utpekte TCR-er for ruteplanperiode R25

4.3.1.2 Kategorisering av TCR-er

TCR-er deles inn i kategorier, basert på antall sammenhengende dager og forventet påvirkning på trafikken. TCR-er som ikke kan kategoriseres som svært stor-, stor-, middels- eller liten TCR, skal kategoriseres som svært liten TCR.

Tabell 8: Kategorisering av TCR-er

Bane NOR kan bli enige med søkere og drivere av serviceanlegg om strengere frister og grenseverdier for kapasitetsbegrensninger, eller benytte flere kriterier, enn det som går frem av Jernbaneforskriftens vedlegg IV. Jf. Jernbaneforskriftens vedlegg IV punkt 13.(åpnes i ny fane)

4.3.2 Tidspunkter og informasjon til søkere

Bane NOR publiserer informasjon om de midlertidige kapasitetsbegrensningene i ARBIS ARBISBane NORs elektroniske system for oversikt over banetekniske planforutsetninger (BTP).:
ARBIS (krever innlogging)(åpnes i ny fane)   
ARBIS (begrenset versjon uten innlogging) (åpnes i ny fane)

I ARBIS er TCR-ene beskrevet med:

• planlagt dato for oppstart av TCR TCRMidlertidige kapasitetsbegrensninger (Temporary Capacity Restrictions) refererer til begrensninger eller reduksjoner i den tilgjengelige kapasiteten til jernbaneinfrastrukturen i en bestemt periode. Disse begrensningene kan oppstå på grunn av ulike årsaker som vedlikeholdsarbeider, byggeprosjekter eller hendelser som påvirker den normale driften av jernbanenettet.
• tidspunkt for oppstart og avslutning for hver dag av en TCR, så snart denne informasjonen er kjent
• geografisk omfang for TCR-en
• og, der det er aktuelt, tilgjengelig kapasitet på egnede alternative strekninger.

4.3.2.1 Tidsfrister for behandling av TCR-er

TCR-ene behandles i perioden X-60 til T-4. Tabellen nedenfor viser relevante, overordnede frister angitt med X-n [antall måneder (n) før oppstartsdagen av en ruteplanperiode (X)] og T- [antall måneder (n) før oppstartsdagen av aktuell TCR (T)]. Fristene angir når Bane NOR skal

• konsultere berørte søkere og de største driverne av serviceanlegg om TCR-ene
• koordinere TCR-er, som påvirker mer enn ett jernbanenett, med Trafikverket
• publisere kjente TCR-er.

I forbindelse med konsultasjonene, kan berørte søkere og de største driverne av serviceanlegg spille inn skriftlige kommentarer direkte i ARBIS.

I forbindelse med koordineringen, skal Bane NOR ved behov, invitere søkere som er aktive på de berørte strekningene og de største berørte driverne av serviceanlegg til å involvere seg i koordineringen.

Datoer som er relevante for behandling og konsultasjon av TCR-er er beskrevet i kapittel 4.3.2.2.

I den første konsultasjonsrunden for svært store TCR-er, kan søkerne be om en sammenligning av betingelser for to alternative kapasitetsbegrensninger. I slike tilfeller skal Bane NOR utforme disse alternativene etter innspill fra og i samråd med søkerne. For hvert alternativ skal en slik sammenligning minst inneholde:

• Varigheten på kapasitetsbegrensningen,
• De forventede infrastrukturavgiftene,
• Tilgjengelig kapasitet på omkjøringsstrekninger, tilgjengelige alternative ruter, og forventede reisetider.

Tabell 9: Tidsfrister for behandling av TCR-er

Bane NOR kan beslutte å fravike fristene i tabellen over, dersom kapasitetsbegrensningene er nødvendige for å gjenopprette sikker togframføring, tidspunktene for begrensningene er utenfor infrastrukturforvalters kontroll, etterlevelse av fristene ikke vil være kostnadseffektive eller kan føre til unødig skade på verdier, eller alle de berørte søkerne samtykker. I slike tilfeller, og i alle andre tilfeller av kapasitetsbegrensninger som ikke er beskrevet i tabellen over, skal Bane NOR konsultere søkere og større berørte drivere av serviceanlegg på egnet måte. Jf. Jernbaneforskriften vedlegg IV punkt 14(åpnes i ny fane).

4.3.2.2 Tidsplan for behandling av TCR-er i fasene langsiktig kapasitetsplanlegging- og årlig kapasitetsfordeling

Tabell 10: Tidsplan for behandling av TCR-er

Store og svært store TCR-er, som Bane NOR blir kjent med for sent til at de kan inngå i konsultasjonen i langsiktig fase i tabellen over, vil bli konsultert og håndtert med berørte søkere pr. epost og eventuelt i egne møter for formålet.

Store og svært store TCR-er som fastlegges ved X-12 vil bli fulgt opp i nasjonale koordineringsmøter etter fastleggelse.

4.3.2.3 Frister for å gi detaljene om tilbudte ruteleier

Jf. Jernbaneforskriften vedlegg IV punkt 12.

Perioden X – X+3 for persontog

I perioden X – X+3 har ikke Bane NOR forutsetninger for å kunne gi detaljene om tilbudte ruteleier for persontog og tomtog iht. fristen på fire måneder før oppstartsdagen av TCR-en (T-4).

Jernbaneforskriftens vedlegg IV, punkt 12, åpner for at Bane NOR og berørte søkere kan bli enige om kortere frist for å gi detaljene om tilbudte ruteleier. For å oppnå enighet om en forutsigbar frist for persontog og tomtog også i perioden X – X+3, så har Bane NOR foreslått en slik forutsigbar frist:

• I perioden X – X+3 skal Bane NOR gi detaljene om de tilbudte ruteleiene for persontog og tomtog senest en måned og 15 dager før oppstartsdagen av TCR-en (T-1,5). Denne fristen forutsetter at søker (jernbaneforetak) må søke om alternative ruteleier senest to måneder før oppstartsdagen av TCR-en (T-2).

Perioden X+4 – X+12 for persontog

• I perioden X+4 – X+12 vil Bane NOR gi detaljene om de tilbudte ruteleiene for persontog og tomtog senest fire måneder før oppstarts dagen av TCR-en (T-4). Denne fristen forutsetter at søker (jernbaneforetak) har søkt om alternative ruteleier senest fem måneder før oppstarts dagen av TCR-en (T-5).

Perioden X – X+12 for godstog

• I perioden X – X+12 vil Bane NOR gi detaljene om de tilbudte ruteleiene for godstog, løslok og kippjiptog senest ved T-1, forutsatt at søker (jernbaneforetak) har søkt om alternative ruteleier senest to måneder før oppstarts dagen av TCR-en (T-2).

Ved behov, kan søkerne og Bane NOR enes om andre frister enn fristene over. Ved behov for endring av tildelt kapasitet, gjelder reglene som er beskrevet i kapittel 4.8 Regler etter tildelt infrastrukturkapasitet.

4.3.2.4 Kriterier for omdirigering ved svært store TCR-er

Før den årlige kapasitetsfordelingsprosessen vil Bane NOR kalle inn til samråd med berørte søkere for å utarbeide en foreløpig plan for å fordele foreløpig kapasitet på strekning med midlertidig kapasitetsbegrensning. I denne planen skal ulike typer togtjenester legges til grunn. Hvilke typer togtjenester som benyttes ved fordeling av foreløpig kapasitet baseres på siste søknader og eventuelle prioriteringer (overbelastet strekning) som er lagt til grunn i inneværende ruteplanperiode.

De typer togtjenester som benyttes er Pt (persontog), Gt (godstog), Tt (tomtog) og L (løslok).

Bane NOR har fastsatt kriterier for hvilke typer togtjenester som skal omdirigeres ved svært store TCR-er. Kriteriene tar hensyn til kommersielle og operative konsekvenser for søkeren, herunder hvordan infrastrukturavgiftene vil påvirke søkeren. Dersom søkeren selv har forårsaket en eller flere av disse konsekvensene, vil ikke disse bli hensyntatt. Ved slike svært store TCR-er, benytter Bane NOR følgende kriterier for omdirigering av typer togtjenester:

Gjeldende plan

Gjeldende plan viser hvor mye trafikk som kjøres på aktuell strekning/stasjon/terminal. Hensikten er å sikre at de ulike typene trafikk ivaretas når kapasiteten reduseres. Utgangspunktet er gjeldende ruteplan, eventuelt komplettert med kunnskap om utvikling av togtilbudet. Det antall tog som kan kjøres reduseres på en slik måte at transportbehovet dekkes i et begrenset omfang. Dette innebærer også at den tilgjengelige kapasiteten kan fordeles ulikt gjennom døgnet og uken. Fordelingen koordineres med søkere for å oppnå enighet.

Hensyn til erstatningstrafikk

En annen faktor som må hensyntas er muligheten for å erstatte tog med alternativ transport. Det kan for eksempel være:

• Å erstatte persontog med buss eller annen alternativ transport
• Å henvise reisende til neste/annet tog
• Å omdirigere tog via andre banestrekninger
• Omlasting av gods til andre transporter
• Tidligere- og senere legging av trafikk

Tidsfølsomhet for ulike typer trafikk

En tredje faktor er hvor tidskritiske enkelte transporter er. Det gjøres en vurdering av en eventuell forlenget kjøretid når transporten ikke kan fremføres som ordinært. Vurderingene gjøres ut fra:

• Tidsfølsomhet for reisende når reisetiden forlenges, enten ved at tog erstattes med buss eller at reisende henvises til neste/annet tog.
• At gods ikke kan fremføres i det hele tatt.
• At transporttiden for gods blir forlenget og at gods blir ødelagt.
• At transporten ikke når en viktig forbindelse for videretransport

Prioriteringen mellom ulike togtyper kan variere over døgnet.

Dersom en eller flere søkere ikke aksepterer Bane NORs forslag til foreløpig plan som legges til grunn for søknad om infrastrukturkapasitet, vil Bane NOR i den årlige kapasitetsfordelingsprosessen benytte gjeldende modell for samfunnsøkonomisk verdsetting av ruteleier.

4.3.3 Planlegging og tilrettelegging for alternativ transport

Bane NOR har ansvar for å tilrettelegge stasjonene for alternativ transport og ansvar for å tildele jernbaneforetak kapasitet og arealer på stasjonene for gjennomføring av alternativ transport.

Jernbaneforetak skal melde inn kjente ønsker for tilrettelegging på stasjonene for kommende ruteplanperiode innen fristen for innspill til andre høringsrunde av midlertidige kapasitetsbegrensninger (TCR-er). Innmeldingene gjøres i tilsendt skjema i Excel og skal knyttes til den enkelte ARBIS-ID. Skjema sendes inn til Bane NOR på kundelogistikk@banenor.no(åpnes i ny fane).

Ønsker for tilrettelegging på stasjonene som oppstår underveis i ruteplanperioden eller ikke var kjent ved andre høringsrunde av TCR skal meldes inn løpende, men senest tre måneder før avvikets start, til kundelogistikk@banenor.no(åpnes i ny fane).

Planer for gjennomføring av alternativ transport for brudd som går over minimum 48 timer skal være distribuert fra Bane NOR til jernbaneforetaket senest én måned før bruddet, og fastlagt av Bane NOR syv dager før.

Bane NOR tildeler kapasitet og arealer på de stasjoner der flere jernbaneforetak gjennomfører alternativ transport fra når ruteplan og midlertidige kapasitetsbegrensninger for kommende ruteplanperiode fastlegges.

4.4 Virkninger av rammeavtaler

Jf. jernbaneforskriften kapittel 7 og Network Statement kapittel 3.3.1.

Ut over gjeldende rammeavtale beskrevet i kapittel 4.4.1 inngår for tiden Bane NOR ikke rammeavtaler.

4.4.1 Virkninger på Gardermobanen (strekningen Etterstad – Gardermoen)

(Referanse: JBV JBVJernbaneverket – det norske forvaltningsorganet underlagt Samferdselsdepartementet som ble avviklet i 2017 og erstattet med Jernbanedirektoratet og Bane NOR.-sak 03-1458 dokument 4).

For strekningen Etterstad-Gardermoen inngikk Jernbaneverket i år 2000 en avtale med Flytoget hvoretter Flytoget er gitt «den nødvendige prioritet», slik at det kan ha regelmessige avganger inntil 6 ganger i timen i hver retning. Med regelmessig menes at avgangene skal fordeles jevnt over klokketimen.

Avtalen ble revidert i 2003 og utløper 1. januar 2030. Bane NOR trådte inn i Jernbaneverkets forpliktelser etter avtalen 1. januar 2017. Da Etterstad ikke er en stasjon, men kun et punkt på en strekning, får avtalen tilsvarende virkning på strekningen Oslo S-Etterstad.

4.5 Kapasitetsfordelingsprosessen

Jf. jernbaneforskriften kapittel 8, 9 og 10.

De ulike fristene i forbindelse med den årlige kapasitetsfordelingsprosessen er beskrevet i kapittel 4.5.1.9 og samsvarer i stor grad med RailNetEurope-kalenderen.

4.5.1 Årlig kapasitetsfordeling

Generelt, skal overgangen til ny ruteplan skje ved midnatt den andre lørdag i desember. Dersom en overgang eller justering gjennomføres etter vinteren, særlig for å ta hensyn til eventuelle endringer i ruteplaner for regional passasjertrafikk, skal dette skje ved midnatt den andre lørdag i juni, og ved behov på andre tidspunkter mellom disse datoene. Infrastrukturforvalterne kan bli enige om andre datoer, og de skal i så fall underrette EFTAs overvåkningsorgan om dette dersom internasjonal trafikk kan bli berørt.

Ruteplanperiode R25 har gyldighet fra og med søndag 15.12.2024 til og med lørdag 13.12.2025 og kapasiteten fordeles for hele perioden. Ruteplanen omfatter ruteleier (og tjenester) samt fastlagte planer for arbeid i spor.

Detaljert beskrivelse med milepeler (aktiviteter og tidsfrister) beskrives i kapittel 4.5.1.9 Tidsplan, og meddeles søkere og infrastrukturforvalter før planprosessens start.

Det kan oppstå behov for tilpasning av omsøkte ruteleier for å konstruere en robust og punktlig ruteplan. Dette vil foregå i dialog med berørte søkere.

Søkere blir invitert til et oppstartsmøte for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen. Oppstartsmøte vil gjennomføres i desember 2023 og markerer starten på prosessen årlig kapasitetsfordeling for R25. I møte, vil Bane NOR blant annet presentere de endelige ruteplanforutsetningene for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen.

4.5.1.1 Ruteplanforutsetninger

Ruteplanforutsetningene er forutsetninger som søkerne må ta hensyn til når de søker om infrastrukturkapasitet, og består av 4 hovedelementer; rute-, bane- og produksjonstekniske planforutsetninger samt - forhåndsplanlagte ruteleier for godskorridoren ScanMed RFC RFCRail Freight Corridor refererer til en designert internasjonal jernbanerute gjennom Europa som er optimalisert for godstransport..

4.5.1.2 Rutetekniske planforutsetninger

Rutetekniske planforutsetninger utgjør en del av ruteplanforutsetningene, og er basert på:

• Teoretiske kjøretidsberegninger med basis i kjøretøy, største tillatte hastighet og den største forekommende togstørrelse for det bestilte tog, tillagt 4% grunntillegg.
• Bestilt stoppmønster inkl. stasjonsopphold med tillegg for akselerasjon og retardasjon.
• Tillegg for ruteteknisk stopp (stopp for kryssinger etc.) og for kjøring i avvikespor.
• Særtillegg på grunn av infrastrukturforhold - nedsatt hastighet over en strekning/stasjon som gjelder i store deler av en ruteplanperiode og som må hensyntas under konstruksjon av ruter for tog.
• Nedsatt hastighet (40 km/h) på stasjoner med enkelt innkjørsignal.

Utover de rutetekniske planforutsetningene, vil Bane NOR benytte følgende prinsipper for å oppnå en best mulig kapasitetsnyttelse over driftsdøgnet:

For strekningen Oslo S – Lysaker gjelder også følgende rutetekniske planforutsetninger:

• Maks 22 tog per time og retning i grunnplan, maks 24 tog per time og retning i rushtidsperiodene.
• Maks 7 tog i sekvens med 2 minutter togfølgetid.

For Kongsvinger stasjon gjelder også følgende forutsetning:

• Alle tog som har utgangs- eller endestasjon på Kongsvinger med stopp for lokbytte, vending til/fra Solørbanen, ut-/innsett av vogner eller andre skiftebevegelser begrenses til 600 meter.

4.5.1.3 Banetekniske planforutsetninger, BTP

Banetekniske planforutsetninger består av eksisterende infrastrukturkapasitet i nettet, oppdatert med permanente kapasitetsendringer, samt utpekte midlertidige kapasitetsbegrensninger som, etter konsultasjon med søkerne, publiseres som planforutsetninger for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen.

De banetekniske planforutsetningene for R25 er:

• Eksisterende infrastrukturkapasitet i nettet er beskrevet i Strekningsbeskrivelsen for jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet., SJN.
• Permanente kapasitetsendringer er beskrevet i kapittel 4.5.1.4.
• Utpekte midlertidige kapasitetsbegrensninger er beskrevet i kapittel 4.3.1.1.

4.5.1.4 Permanente kapasitetsendringer

Permanente kapasitetsendringer er endringer som gir en varig endring i tilgjengelig infrastruktur, eksempelvis nye spor eller fjerning av gamle sidespor.

Permanente kapasitetsendringer som er lagt til grunn for R25, er:

Ny infrastruktur, kapasitetsøkende tiltak

ERTMS Gjøvikbanen (Roa – Gjøvik)

Fjernet infrastruktur, kapasitetsreduserende tiltak

Hamar stasjon: Forbindelse til spor 20-27 på skiftetomta er planlagt fjernes og kan ikke benyttes fra oppstart av R25.

Andre permanente endringer i infrastrukturen

Ingen

4.5.1.5 Produksjonstekniske planforutsetninger

Produksjonstekniske planforutsetninger er kjøretøy, togvekt og lengde og utgjør en del av ruteplanforutsetningene og er et resultat av kapasitetsfordelingen.

4.5.1.6 Forhåndsplanlagte ruteleier for godskorridoren ScanMed RFC

Jf. Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 913/2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport, FOR-2014-02-17-190.

Senest elleve måneder før ruteplanperioden starter publiseres forhåndsplanlagte ruteleier – såkalte Pre-Arranged Paths (PaPs) for ScanMed RFC. De publiseres på korridorens nettside(åpnes i ny fane) samt direkte i søknads- og koordineringsverktøyet PCS. Korridorens forhåndsplanlagte ruteleier (PaPs) er et produkt som reserveres for internasjonal godstrafikk i den årlige ruteplanen. Ruteleiene er utarbeidet av infrastrukturforvalteren i samråd med korridororganisasjonen og bygger på en studie av transportmarkedet. Kapasiteten søkes om og tildeles direkte hos korridorens C-OSS-funksjon.

Da disse PaPs-rutene har en særskilt prioritet mot endringer i kapasitetsfordelingsprosessen, kan det for internasjonal godstrafikk være fordelaktig å søke på disse.

4.5.1.7 Utkast til ruteplan

Bane NOR mottar søknader om ruteleier, planer for arbeid i spor og tjenester, både nasjonale og internasjonale, søknadene og benytter disse som grunnlag for å konstruere et utkast til ruteplan.

Utkast til ruteplan inneholder:

• Kapasitetsbeskrivelse:
  • Strekningskapasitet (grafisk rute)
  • Sporkapasitet, herunder lokasjon for tildelt kapasitet for hensetting av kjøretøy i driftspauser
  • Terminalkapasitet
• Oversikt over søkte tog med eventuelle kommentarer. Slike kommentarer kan være:
  • Avvisning av søkt infrastrukturkapasitet (med begrunnelse)
  • Begrensning (tonnasje/lengde)
  • Oppholdstider for personalbytte/laste- og lossetider
• Beskrivelse av eventuelle konflikter

Kapasitet for grensepasserende tog koordineres før utkast til ruteplan publiseres.

4.5.1.8 Retningslinjer for kommentarer til utkast til ruteplan

Retningslinjene i dette kapitlet er ment som informasjon til søkerne om hvordan høringskommentarene bør utformes slik at de blir tilstrekkelig konkrete til at de kan vurderes.

Generelle kommentarer

Overordnede kommentarer på en tildeling, som ikke konstruerte ruteleier eller komplette løsninger for en strekning eller togprodukt. 

Kommentarer

En kommentar på forslaget kan gis på en tildeling som avviker fra søknaden. Kommentaren kan gis på et bestemt sted i togruten eller for togruten som helhet.

Eksempel:

• Brutt forbindelse
• Avvikende referansepunkter
• Avgangs-/ankomsttider som avviker fra søknaden
• Kjøretid

Innspill som ikke anses som kommentarer

• Endringer til opprinnelig søknad
• Nye tog
• Endringer av referansepunkter
• Økt vekt, lengde eller endring av kjøretøy som medfører at konstruert ruteleie ikke kan opprettholdes
• Tillegg av kjøredager (kvalitetssikring av kjøredager aksepteres)
• Ønske om endring av omsøkte tider

Innspill som ikke anses som kommentarer håndteres som restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen. og innarbeides i fastlagt ruteplan så langt det er mulig.

Søkere som ønsker å trekke tilbake omsøkt infrastrukturkapasitet før ruteplanen fastlegges, kan gjøre dette gjennom dialog i BEST-L BEST-LBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter) til årlig kapasitetsfordeling..

Merk: Dersom høringskommentarene medfører en interessekonflikt, starter en samordningsprosess.

4.5.1.9 Tidsplan for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen

Denne tidsplanen må sees i sammenheng med tidsplan for behandling av TCR TCRMidlertidige kapasitetsbegrensninger (Temporary Capacity Restrictions) refererer til begrensninger eller reduksjoner i den tilgjengelige kapasiteten til jernbaneinfrastrukturen i en bestemt periode. Disse begrensningene kan oppstå på grunn av ulike årsaker som vedlikeholdsarbeider, byggeprosjekter eller hendelser som påvirker den normale driften av jernbanenettet.-er i kapittel 4.3.2.2.

Tabell 11: Tidsplan for den årlige kapasitetsfordelingsprosessen

*Datoer er avstemt med Trafikverket, men det kan komme endringer.

Modell for søknader om kapasitet

Jf. Jernbaneforskriften § 5-2.

4.5.2 Sene søknader om ruteleie i årlig kapasitetsfordeling

Jf. jernbaneforskriften, vedlegg IV. pkt. 3 og 6.

Søker kan også søke om ruteleie etter den ordinære fristen og fram til og med dagen før ruteplanen åpnes for ad hoc-søknader.

Slike søknader benevnes som sene søknader om ruteleie, eller Late Path Request (LPR). Informasjon om søkeperiode og når søker kan forvente svar på sene søknader er beskrevet i tidsplanen i kapittel 4.5.1.9.

Krav til innhold i de sene søknadene er de samme som for søknader som sendes innen ordinær frist (Jf. kapittel 4.2.5 Krav til innhold i søknad). Søknader om nasjonale ruteleier skal sendes i BEST-L BEST-LBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter) til årlig kapasitetsfordeling.. Sene søknader om internasjonale ruteleier skal sendes i Best-L.

Behandling av søknadene foretas i den rekkefølge de er sendt og starter tidligst dagen etter at ruteplanen er fastlagt.

Bane NOR utarbeider ruteforslag, og dersom søker ikke aksepterer dette skriftlig, vil søknaden bli kansellert og det må sendes en ny søknad. Ved behandling av sene søknader kan det bli nødvendig å justere allerede tildelte ruteleier for å kunne tilby et nytt ruteforslag. Endring av allerede tildelte ruteleier forutsetter at berørte søkere aksepterer endringen.

Behandling av sene søknader avsluttes slik at fastlagt ruteplan kan oppdateres med kapasitet som er tildelt etter sene søknader og før publiseringsdatoen for den årlige ruteplanen. Dermed er tildelt kapasitet etter sene søknader lagt til grunn når ruteplanen åpnes for ad hoc-søknader. Formell rutetildeling er bindende og vil bli håndtert på samme måte som tildelte ruteleier som er omsøkt innen den ordinære søknadsfristen i tidsplanen i kapittel 4.5.1.9.

4.5.3. Fordeling av restkapasitet (ad hoc søknader)

Jf. jernbaneforskriften § 8-7. Bane NOR skal informere om tilgjengelig restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen. i den gjeldende ruteplanen og gjøre denne informasjonen tilgjengelig for søkerne. Dette gjøres ved publisering av Daglige rutegrafer på Bane NORs nettside.

Ved behov for tjenester, søknader om ruteleier, arbeid i spor eller endring av planforutsetninger i gjeldende ruteplanperiode, skal disse søkes om i BEST-K BEST-KBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter og arbeid i spor) i gjeldende ruteplanperiode (operativ kapasitetsfordeling).. Ruteplanforutsetningene er beskrevet i kapitlene 4.5.1.1 – 4.5.1.6. Ved behov, skal søker kontakte Bane NOR for utdypende informasjon om hvilke forutsetninger gjeldende ruteplan er basert på.

Når et jernbaneforetak søker om infrastrukturkapasitet (restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen.), skal Bane NOR fordele den i den rekkefølge søknadene mottas og gi et svar innen fem virkedager på om søknaden kan imøtekommes fullt ut. Bane NOR vil tilstrebe å levere en detaljert rute senest 20 dager før første kjøredag for toget avhengig av øvrig pådrag hos Operativ ruteplan.

Ved behov for å kunne svare raskt på søknader om restkapasitet, vil Bane NOR vurdere behovet for tilgjengelig restkapasitet innenfor rammen av den fastlagte ruteplanen. Dette gjelder også for søknader om restkapasitet på overbelastet infrastruktur.

Kommunikasjonen i Operativ kapasitetsfordeling foregår normalt mellom jernbaneforetakenes transportledelse og Bane NOR, ved Operativ ruteplan. I driftsdøgnet vil Bane NORs kontaktpunkt være trafikkstyringssentralene.

4.5.3.1 Bane NORs svar

Hvis søknaden/varselet kan imøtekommes fullt ut, er det tilstrekkelig å opplyse om dette.

Hvis søknaden/varselet enten ikke kan imøtekommes eller ikke kan imøtekommes fullt ut, skal Bane NOR i svaret også opplyse om et alternativt tidspunkt og ruteleie.

Bane NORs svar sendes i BEST-K BEST-KBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter og arbeid i spor) i gjeldende ruteplanperiode (operativ kapasitetsfordeling)..

I tillegg til svar til søker vil Bane NOR, når søknad imøtekommes, kunngjøre tildelt infrastrukturkapasitet i FIDO FIDOBane NORs elektroniske system for distribusjon av ruter og kunngjøringer. som beskrevet i Trafikkregler for jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet..

4.5.3.2 Varsel om store og/eller kompliserte søknader

Ved store og/eller kompliserte søknader avtales spesielle frister. Jernbaneforetak anbefales å varsle Bane NOR om søknaden i god tid selv om ikke alle detaljer er på plass. Mottatt varsel gir samme prioritet i forhold til fordeling av restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen. som ad hoc søknad. Frister for søknad om spesialtransporter, er beskrevet i kapittel 4.7.1.1 Frister for søknad om spesialtransporter.

Et varsel om ad hoc søknad om infrastrukturkapasitet bør inneholde følgende opplysninger:

• Ca. dato/datoer toget/togene skal kjøres.
• Togslag.
• Hvilken/hvilke strekning(er) toget/togene skal kjøre.
• Behov for hensetting/parkering av kjøretøy.

4.5.4 Samordningsprosess

Jf. jernbaneforskriften § 9-1.

Hensikten med samordning er å tilstrebe en ruteplan uten interessekonflikter, slik at alle søknader kan tilgodeses. Dersom det ikke er mulig å tilgodese alle søknadene, skal Bane NOR gjennomføre en samordning av søknadene, jf. jernbaneforskriften § 9-1.

Interessekonfliktene kan oppstå mellom søkere og mellom Bane NOR og søker(e).

Interessekonflikt mellom Bane NOR og søker(e)

Ved interessekonflikt mellom Bane NOR og søker(e), skiller Bane NOR mellom vedlikehold på den ene siden og oppgradering og fornyelse på den andre.

I tilfeller hvor det er interessekonflikter mellom en søker og Bane NORs søknad om kapasitet til vedlikehold, vil Bane NOR behandle denne konflikten på lik linje med øvrige interessekonflikter – det vil si gjennom samordning og eventuell tvisteløsning.

Bane NOR skal foreta kapasitetsfordelingen, og samtidig sørge for at prosessen er transparent og ikke-diskriminerende. Bane NOR utpeker en ansvarlig for å ivareta Bane NORs interesser knyttet til interessekonflikter mellom søker og vedlikehold.

Bane NOR må ikke søke om kapasitet til oppgradering og fornyelse, og disse bruddene kan derfor ligge som en fastlagt del av ruteplanen. Ved planlegging av slike arbeider sørger Bane NOR for at søkerne blir konsultert ved å følge jernbaneforskriftens vedlegg 4. Søkeres eventuelle innvendinger knyttet til oppgradering og fornyelse må løftes i forbindelse med disse konsultasjonene, og ikke gjennom samordning og eventuell tvisteløsning.

Prosessen gjennomføres på følgende måte:

Bane NOR tar først kontakt med søkere med felles interesser, for blant annet å få klargjort og dokumentert innholdet i søknadene og deres reelle behov for det omsøkte ruteleie.

Bane NOR innkaller deretter søkerne enkeltvis til et møte. Hvis partene er enige, kan det også innkalles til felles møte. Alle søkere gis mulighet å komme med alternative løsninger som Bane NOR kan vurdere. Når all informasjon og dokumentasjon foreligger, utarbeider Bane NOR forslag til løsning hvor følgende prinsipper legges til grunn:

1. Koordinering av internasjonal/grenseoverskridende trafikk.
2. Søkers reelle behov for ruteleier, enten basert på inngåtte avtaler om transporttjenester, eller basert på søkers utsikter til å inngå slike avtaler.
3. Optimal utnyttelse av kapasiteten på jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. basert på samfunnsøkonomisk nytte.
4. Robusthetshensyn.

Forslaget oversendes de involverte søkere. Dersom Bane NORs forslag til samordning ikke er samstemt av partene, plikter Bane NOR å erklære strekningen for overbelastet, jf. jernbaneforskriften § 9-3, og deretter fordele infrastrukturkapasitet etter prioriteringskriterier, jf. jernbaneforskriften § 9-5.

Se vedlegg 4.5.4 Metode for samfunnsøkonomisk verdsetting av ruteleietildeling for mer informasjon.

4.5.5 Tvisteløsningsprosess

Jf. jernbaneforskriften § 9-2.

Etter gjennomført samordning, kan søkere som etter samordningen, fortsatt er uenig i utkast til ruteplan, fremsette krav om tvisteløsning. Når det er framsatt skriftlig krav om tvisteløsning, skal Bane NOR treffe en endelig beslutning innen ti virkedager fra kravet er mottatt. Prosess med milepæler (tidsplan) meddeles søker og infrastrukturforvaltere ved planprosessens start, det vil si 12 måneder før oppstart av den aktuelle ruteplanperioden.

Dersom tvisten ikke løses, så skal Bane NOR erklære den eller de berørte strekningene som overbelastet og fordele infrastrukturkapasitet etter retningslinjene som følger av kapittel 4.6.

Tvisteløsningsprosessen vil ikke forsinke kapasitetsfordelingsprosessen.

4.5.5.1 Frist for å fremsette krav

Den nøyaktige fristen for å fremsette krav om tvisteløsning kommer frem av detaljert tidsplan som bekjentgjøres 12 måneder før iverksettelse av ruteplanen.

4.5.5.2 Kravets innhold og adresse – gjenpart

Kravet skal inneholde følgende elementer:

• En henvisning til hvilke tog/hvilket driftsopplegg kravet gjelder (tilstrekkelig til å identifisere kravet til tid og strekning).
• Kravet skal begrunnes og inneholde en beskrivelse av hvilken løsning søker mener tvisteløsningsprosessen bør munne ut i:
  • for søker selv
  • for den eller de andre søkere som vil få sin tildelte infrastrukturkapasitet endret dersom søkers krav imøtekommes

Kravet sendes som e-post til Bane NOR på ruteplan@banenor.no. Deretter vil Bane NOR videreformidle kopier av kravet til berørte søkere.

4.5.5.3 Berørte søkeres eventuelle handlingsplikt – frist

Når det er framsatt et krav om tvisteløsning som vil kunne endre en annen søkers infrastrukturkapasitet, må berørte søkere levere sitt eventuelle tilsvar til første søkers krav om tvisteløsning innen to virkedager etter mottatt kopi av kravet. Tilsvaret må henvise til og identifisere det opprinnelige kravet om tvisteløsning.

Tilsvaret sendes til ruteplan@banenor.no.

4.5.5.4 Bane NORs behandling av kravet

Bane NOR innkaller berørte søkere til et felles møte for gjennomgang av krav og eventuelle tilsvar.

Basert på vurdering av kravet, eventuelle tilsvar samt informasjon fra felles møte fatter Bane NOR sin beslutning på grunnlag av føringer gitt i lov, forskrift og Network Statement.

Bane NORs beslutning skal være skriftlig og begrunnet. Beslutningen meddeles klager og øvrige søkere som har vært involvert i prosessen innen ti virkedager etter at krav i henhold til kapittel 4.5.5 er mottatt.

Ellers gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak for IFs saksbehandling i forbindelse med beslutninger om tildeling av infrastrukturkapasitet, så fremt ikke annet følger av jernbaneforskriften.

4.5.5.5 Klage på Bane NORs beslutning – virkninger av slik klage

Jf. jernbaneforskriften § 11-3.

Bane NORs beslutninger om tildeling av infrastrukturkapasitet kan påklages til Statens jernbanetilsyn, SJT SJTStatens jernbanetilsyn., jf. kapittel 1.3.3 Klageprosedyre, som gir nærmere informasjon om klage til SJT. Slik klage har ikke oppsettende virkning.

4.5.6 Fastlagt ruteplan

Tildelt kapasitet kommer frem av fastlagt ruteplan som oversendes søkere og presenteres på Bane NORs hjemmeside.

Kapasiteten vises i form av:

• Strekningskapasitet for tildelte ruteleier og tilgjengelig restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen. (grafisk rute).
• Sporkapasitet, herunder lokasjon for tildelt kapasitet for hensetting av kjøretøy i driftspauser.
• Terminalkapasitet.
• Kapasitet reservert for arbeid i spor ( ARBIS(åpnes i ny fane)).

4.6 Overbelastet infrastruktur: definisjon, prioriteringskriterier og prosess

Jf. jernbaneforskriften kapittel 9.

4.6.1 Definisjon av overbelastet infrastruktur

Jf. jernbaneforskriften § 1-7 q. og § 9-3.

4.6.2 Overbelastede strekninger (i Norge)

Følgende strekninger og knutepunkter er erklært overbelastet:

Oslo S
mellom kl. 06.30 og 09.00 og mellom kl. 15.00 og 17.30 på virkedager (mandag–fredag).

Oslo S–Lysaker
hele døgnet på virkedager (mandag – fredag).

Alnabru–Eidsvoll (Hovedbanen) - Trondheim - Bodø
hele døgnet alle dager.

Lillestrøm–Kongsvinger
hele døgnet på virkedager (mandag – fredag).

Sandbukta–Moss (inkludert Moss stasjon)
mellom kl. 06.30 og 08.30 og mellom kl. 15.30 og 17.30 på virkedager (mandag – fredag).

Råde–Lisleby
mellom kl. 06.00 og 18.00 på virkedager (mandag – fredag).

Myrdal–Reimegrend
mellom kl. 10.00 og 12.00 mandag – lørdag i perioden 01.05.24 – 31.10.24.

Kristiansand – Stavanger
følgende faste og bevegelige helligdager (datoer for R24): 2. juledag (26.12.23), 1. nyttårsdag (01.01.24), 2. påskedag (01.04.24) og 2.pinsedag (20.05.23).

4.6.3 Prioriteringskriterier (i tilfelle overbelastet infrastruktur)

Det følger av jernbaneforskriften § 9-5 (1) at ved overbelastet infrastruktur skal følgende prioriteringskriterier benyttes:

• Tjenester som inngår i kontrakt med staten om offentlig tjenesteyting.
• Nasjonal og internasjonal godstransport
• Bestemte typer trafikk på strekninger som nevnt i § 8-8 annet ledd.
• Persontransport for øvrig.
• Vedlikeholdsarbeider

Det følger av jernbaneforskriften § 9-5 (2) at hvis det er søkt om flere ruteleier enn det er kapasitet til, kan Bane NOR likevel tildele ruteleier etter en annen rekkefølge enn etter ovennevnte prioriteringskriterier hvis transporttjenesten har vesentlig større betydning for samfunnet enn andre tjenester som derved utelukkes.

Bane NOR benytter metode for samfunnsøkonomisk modell for verdsetting av infrastrukturkapasitet, beskrevet i vedlegg 4.5.4, for å løse konflikter etter § 9-5 (2). Resultatet av den samfunnsøkonomiske analysen vil tillegges stor vekt i evalueringen av hvilket alternativ som blir gitt prioritet.

Bane NOR benytter henholdsvis § 9-5 (1) og (2) i følgende tilfeller:

På infrastruktur som allerede er erklært overbelastet vil Bane NOR:

• Benytte § 9-5 (1) når interessekonflikten gjelder togprodukter i ulike prioriteringskategorier.
• Benytte § 9-5 (2) når interessekonflikten gjelder togprodukter i samme prioriteringskategori.

På infrastruktur som ikke allerede er erklært overbelastet, men som vil bli erklært overbelastet som følge av at konflikt ikke ble løst under samordning, vil Bane NOR:

• For å skape forutsigbarhet og likebehandling for alle parter siden strekningen ikke var erklært overbelastet ved prosessens oppstart benytte § 9-5 (2).

4.6.4 Prosess ved overbelastet infrastruktur

Jf. jernbaneforskriften § 9-3.

Dersom det etter samordning av søknadene om ruteleier og etter samråd med søkerne ikke er mulig å imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig omfang, skal Bane NOR umiddelbart erklære den berørte jernbaneinfrastrukturen som overbelastet. Det samme gjelder for jernbaneinfrastruktur der det kan forventes kapasitetsmangel i nær framtid.

Dersom den overbelastede jernbaneinfrastrukturen allerede har en kapasitetsforbedringsplan (se kapittel 4.6.6) under gjennomføring, skal Bane NOR oppdatere denne innen seks måneder etter at jernbaneinfrastrukturen er blitt erklært overbelastet.

Dersom den overbelastede jernbaneinfrastrukturen ikke har en kapasitetsforbedringsplan under gjennomføring, skal Bane NOR gjennomføre en kapasitetsanalyse (se kapittel 4.6.5) som skal ferdigstilles innen seks måneder etter at jernbaneinfrastrukturen er blitt erklært overbelastet. Deretter skal Bane NOR ha utarbeidet en kapasitetsforbedringsplan innen seks måneder etter at kapasitetsanalysen er ferdigstilt.

4.6.5 Kapasitetsanalyse

Jf. jernbaneforskriften § 9-6.

4.6.6 Kapasitetsforbedringsplan

Jf. jernbaneforskriften § 9-7.

Bane NOR vil som en del av arbeidet med kapasitetsforbedringsplanen invitere brukere av infrastrukturen til å komme med innspill. De som ønsker et eget møte med Bane NOR om saken vil få anledning til det. Egen informasjon om dette sendes ut når arbeidet med en kapasitetsforbedringsplan igangsettes.

4.7 Spesialtransporter og farlig gods

4.7.1 Spesialtransporter

Søker plikter å opplyse om transporten som ønskes fremført har en slik last at den må fremføres som spesialtransport spesialtransportEt tog er å anse som spesialtransport når lastens og/eller kjøretøyets totalvekt, metervekt, lastens profil, innhold eller øvrige forhold krever at det tas særskilte forholdsregler ved togframføring, jf. UIC Code 502., enten i ordinært tog eller som ekstratog.

Spesialtransporter er definert i Ordliste.

4.7.1.1 Frister for søknad om spesialtransporter

Lastens størrelse eller andre forhold kan få konsekvenser for infrastrukturkapasiteten på den aktuelle strekningen. Derfor skal spesialtransporter i størst mulig grad søkes om i den årlige kapasitetsfordelingsprosessen og innen fristen for søknader om infrastrukturkapasitet i tidsplanen i kapittel 4.5.1.9.

Søknad om spesialtransport utenom den årlige kapasitetsfordelingsprosessen sendes til Spesialtransport.

For godkjenning av slike søknader må det forventes lengre saksbehandlingstid enn fem virkedager. Når godkjenning om spesialtransport spesialtransportEt tog er å anse som spesialtransport når lastens og/eller kjøretøyets totalvekt, metervekt, lastens profil, innhold eller øvrige forhold krever at det tas særskilte forholdsregler ved togframføring, jf. UIC Code 502. foreligger, skal infrastrukturkapasitet søkes i BEST-K BEST-KBane NORs elektroniske system for søknad om infrastrukturkapasitet (ruter og arbeid i spor) i gjeldende ruteplanperiode (operativ kapasitetsfordeling).. Godkjenningen skal vedlegges søknaden.

4.7.1.2 Hjelpeverktøy for verifikasjon av om en spesialtransport er gjennomførbar

Dersom en søker ønsker at Bane NOR benytter et hjelpeverktøy for å verifisere at en spesialtransport er gjennomførbar, vil Bane NOR simulere transporten i et dataverktøy. En slik bruk av hjelpeverktøy er en tilleggstjeneste, jf. kapittel 5.4.3.1.

4.7.2 Farlig gods

4.7.2.1 Farlig gods i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen

I kapasitetsfordelingsprosessen legger Bane NOR til grunn at alle godstog fører farlig gods. Derfor skal jernbaneforetak som skal frakte farlig gods også følge tidsplanen i kapittel 4.5.1.9.

4.7.2.2 Farlig gods ved togframføring

Jernbaneforetak som frakter farlig gods, skal forholde seg til Forskrift om landtransport av farlig gods. Jernbaneforetakene skal som et minimum oppgi hvor i toget farlig gods er plassert i vognrekkefølgen, vognnummer, UN-nummer og fareseddel. Jf. TJN TJNTrafikkregler for jernbanenettet kapittel 4.

4.8 Regler etter tildelt infrastrukturkapasitet

4.8.1 Regler for søkers Rutemodifisering

Når søker har behov for endring eller tilpasning av tildelt infrastrukturkapasitet, må dette inntil videre gjøres ved å innstille tildelt infrastrukturkapasitet og søke ny infrastrukturkapasitet.

Frister er beskrevet i kapitlene 4.2.9 og 4.5.3.

Det må betales reservasjonsavgift for innstilt infrastrukturkapasitet, se kapittel 5.6.4 Reservasjonsavgifter.

4.8.2 Regler for infrastrukturforvalters ruteendring

Bane NOR sitt behov for å endre, erstatte eller trekke tilbake tildelt infrastrukturkapasitet vil kun være i forbindelse med behandling av TCR TCRMidlertidige kapasitetsbegrensninger (Temporary Capacity Restrictions) refererer til begrensninger eller reduksjoner i den tilgjengelige kapasiteten til jernbaneinfrastrukturen i en bestemt periode. Disse begrensningene kan oppstå på grunn av ulike årsaker som vedlikeholdsarbeider, byggeprosjekter eller hendelser som påvirker den normale driften av jernbanenettet.-er eller oppståtte hendelser. Jf. Kapittel 4.3.2.

Det er ingen frister for slike endringer. Når Bane NOR har behov for å endre, erstatte eller trekke tilbake allerede tildelte ruter, er det i dag ingen avgifter for slike ruteendringer. Jf. Kapittel 5.6.2 Avgifter for større ruteendringer.

4.8.3 Regler for ubrukt infrastrukturkapasitet

Jf. jernbaneforskriften §§ 9-4 og 10-2.

Søker som ikke benytter tildelt kapasitet, belastes iht. kapittel 5.6.3 Avgifter for ubrukt kapasitet.

Når tildelt infrastrukturkapasitet benyttes mindre enn terskelverdien for ubrukt infrastrukturkapasitet, kan Bane NOR ta hensyn til dette ved senere kapasitetstildeling. Dette kan medføre en lavere prioritering, eller at søkeren kan bli nektet tildeling. Søkeren skal gis rett til å uttale seg.

Terskelverdien for ubrukt infrastrukturkapasitet er 80 % utnyttelsesgrad av hver rute i løpet av et tidsrom på én kalendermåned. Dette gjelder ikke ved ikke-økonomiske årsaker utenfor jernbaneforetakets kontroll.

Når tildelt rute, på overbelastet infrastruktur, benyttes mindre enn terskelverdien for ubrukt infrastrukturkapasitet, vil Bane NOR trekke tilbake tildelt rute med fem virkedagers varsel. Søker skal gis rett til å uttale seg.

Når tildelt rute, på infrastruktur som ikke er overbelastet, benyttes mindre enn terskelverdien for ubrukt infrastrukturkapasitet, vil Bane NOR foreta en konkret vurdering av relevante forhold som; utnyttelsesgraden, historisk utnyttelse og etterspørsel av restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen. på den aktuelle strekningen. Basert på vurderingen, kan Bane NOR trekke tilbake tildelt rute med fem virkedagers varsel. Søker skal gis rett til å uttale seg.

4.8.3.1 Tilbakelevering av ruteleier fra jernbaneforetak til Bane NOR

Når ruteleier tilbakeleveres til Bane NOR og refordeles i løpet av en ruteplanperiode, for eksempel som følge av at et jernbaneforetak legges ned, vil Bane NOR kunngjøre når slike ruteleier blir tilgjengelig, og sette frist for å søke på infrastrukturkapasiteten.

Frigitt infrastrukturkapasitet søkes på som ad hoc-søknad. Bane NOR vil gjennomføre en prosess for tildelingen som innebærer at alle søkere som har interesse av å bruke infrastrukturkapasiteten får lik mulighet for å søke om denne. Følgende prinsipper og kriterier gjelder for slike tildelinger:

• Søkers reelle behov for ruteleier, enten basert på inngåtte avtaler om transporttjenester, eller basert på søkers utsikt til å inngå slike avtaler. Dette kriteriet vektlegges 30 %.
• Kort- og langsiktige konsekvenser av tildelingen, der det blant annet legges vekt på forutsigbarhet for brukerne av transporttjenester og et robust og stabilt togtilbud. Dette kriteriet vektlegges 30 %.
• En best mulig utnyttelse av infrastrukturen, herunder blant annet i hvilken grad tidligere tildelte ruteleier har blitt benyttet. Dette kriteriet vektlegges 20 %.
• Miljøhensyn, herunder blant annet energieffektivt togmateriell. Dette kriteriet vektlegges 20%.

I tilfelle av søknadskonflikt, vil Bane NOR:

• Foreta en objektiv gjennomgang og vurderinger av opplysninger og dokumentasjon mottatt i tilknytning til de respektive søknadene, herunder hente inn dokumentasjon eller på annen måte søke å få verifisert udokumenterte opplysninger fremlagt av søkerne, særlig dersom opplysningene er av sentral betydning for beslutningen om fordeling.
• Utarbeide dokumentasjon under saksbehandlingen som redegjør for hvilke vurderinger som ligger til grunn for tildelingen.
• Gi en skriftlig begrunnelse til søkerne om Bane NORs beslutning om tildeling og hvor det kommer frem at tildeling er foretatt i henhold til de oppstilte prinsippene og kriteriene for tildeling, herunder hvilke vurderinger som ligger til grunn for tildelingen.

4.8.4 Regler for rutekansellering

Jf. jernbaneforskriften § 6-7.

Rutekansellering er når søker har behov for å kansellere en tildelt rute. Dette gjelder både når ruten er tildelt i den årlige- og i den operative (ad hoc) kapasitetsfordelingsprosessen. Det er ingen frist for slik rutekansellering.

Når tildelt infrastrukturkapasitet kanselleres eller ikke benyttes, ilegges reservasjonsavgifter etter kapittel 5.6.4.

4.9 Kundefokusert kapasitetsfordeling (Timetabling Redesign, TTR)

4.9.1 Mål for Kundefokusert kapasitetsfordeling (TTR)

RNE RNERailNetEurope er en felles, europeisk organisasjon som har som mål å legge til rette for internasjonal trafikk. og FTE, støttet av ERFA, jobber med et prosjekt kalt TTR hvor ambisjonen er å harmonisere kapasitetsfordelingsprosessene i Europa. Bane NOR deltar aktivt i prosjektet og kaller dette kundefokusert kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

Målet med TTR er å tilrettelegge for en optimal utnyttelse av jernbaneinfrastrukturen og styrke kapasitetsfordelingsprosessens evne til å møte markedets behov for forutsigbarhet og tilgjengelig kapasitet for transport av personer og gods.

Detaljert informasjon om TTR-prosjektet er tilgjengelig på RNEs nettside(åpnes i ny fane) og FTEs nettside(åpnes i ny fane).

4.9.2 Elementer i kundefokusert kapasitetsfordeling (TTR)

Kundefokusert kapasitetsfordeling (TTR) er bygget på følgende elementer:

Forstørr bildet

De viktigste elementene er beskrevet i nærmere detalj nedenfor:

• Kapasitetsstrategi (X-60 til X-36 måneder): Kapasitetsstrategien er det første trinnet i den kommende kapasitetsfordelingsprosessen.
  • Hovedmålet med kapasitetsstrategien er å gi en innledende oversikt over fremtidig tilgjengelig infrastrukturkapasitet, midlertidige kapasitetsbegrensninger i infrastrukturen, fremtidig forventet kapasitetsbehov, trafikkplanleggingsprinsipper og fremtidig trafikkflyt. Bane NOR vil involvere infrastrukturforvaltere i naboland, søkerne og de største driverne av serviceanlegg for innspill til fremtidige kapasitetsbehov.
• Bane NOR vil involvere infrastrukturforvaltere i naboland og søkerne for innspill til fremtidige kapasitetsbehov. Arbeidet med kapasitetsstrategi skal resultere i et strategidokument som publiseres og som vil bli brukt som grunnlag for utarbeidelse av kapasitetsmodell.
• Kapasitetsmodell (X-36 til X-18 måneder) med kapasitetsoppdeling: Kapasitetsmodellen gir en mer detaljert beskrivelse av behovsprognosen og fordelingen av kapasitet i den årlige planleggingen, rullerende planlegging , midlertidige kapasitetsbegrensninger samt restkapasitet restkapasitetLedig (fri) sporkapasitet i det norske jernbanenettet som ikke er fordelt til kjøring av tog eller arbeid i spor i den fastlagte ruteplanen. (der dette er tilgjengelig). Søkerne har mulighet til å gi innspill til kapasitetsmodellen ved å melde inn kapasitetsbehovene sine, og de kan komme med tilbakemeldinger om den foreslåtte kapasitetsoppdelingen.
• Internasjonal harmonisering av midlertidige kapasitetsbegrensninger: Midlertidige kapasitetsbegrensninger er vedlikehold, fornyelse eller bygging av infrastruktur, eller andre bruksbegrensninger som påvirker den tilgjengelige kapasiteten på en strekning.

4.9.3 Implementering

TTR skal etter planen implementeres når endringene er i samsvar med gjeldende regelverk. Bane NORs plan er å implementere delprosessene i TTR i den rekkefølgen de gjennomføres. I R25, har Bane NOR derfor implementert kapasitetsstrategi som den første delprosessen i den kommende kapasitetsfordelingsprosessen. Implementeringen av de øvrige delprosessene vil først skje når nasjonalt regelverk tillater det.

Kontakt Bane NOR

E-post

ruteplan@banenor.no (Åpner ditt e-postprogram)

Les mer om kundefokusert kapasitetsfordeling

• banenor.no

4.9.3.1 Kapasitetsstrategi

Ved oppstart av R25, skal Bane NOR ha publisert kapasitetsstrategien for R28.

Denne kapasitetsstrategien vil omfatte hele det norske jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet..

Tidslinje for utarbeidelsen av kapasitetsstrategien for R28:

• X-60 – X-54 (Desember 2022 – Juni 2023) – Bane NOR innhenter nødvendig inndata og utarbeider et utkast til kapasitetsstrategi for R28.
• X-54 – X-36 (Juni 2023 – Desember 2024) – Bane NOR involverer Trafikverket og søkerne før harmonisering med Trafikverket og publisering på banenor.no.

Når Bane NOR kontakter de som skal involveres, vil disse få informasjon om hvor og hvordan de skal levere sine innspill.

Kontakt Bane NOR

E-post

ruteplan@banenor.no (Åpner ditt e-postprogram)

Les mer om kundefokusert kapasitetsfordeling

• banenor.no

4.10 Prinsipper for kapasitetsfordeling i godskorridorene

Prinsipper for kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. i godskorridorene (Rail Freight Corridors/RFC RFCRail Freight Corridor refererer til en designert internasjonal jernbanerute gjennom Europa som er optimalisert for godstransport.) tilsluttet OneStopShop (C-OSS OSSOne Stop Shop) er beskrevet på RNEs nettsider(åpnes i ny fane). Følg denne lenken for å komme direkte til beskrivelsen.