7 Serviceanlegg

7.1 Innledning

Jf. jernbaneforskriften § 4-2 og forskrift 8. juli nr. 2364 om gjennomføring av forordning (EU) 2017/2177 om tilgang til serviceanlegg og jernbanerelaterte tjenester (forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2017/2177).

Del 7 inneholder informasjon om serviceanlegg som er knyttet til Bane NORs jernbanenett. Dette omfatter informasjon om vilkårene for tilgang til serviceanleggene, hvilke tjenester som ytes i serviceanleggene og pris. Det er både informasjon om Bane NOR sine serviceanlegg og andres serviceanlegg. Når det gjelder andres serviceanlegg, så er informasjon enten tatt inn i Network Statement eller det vises til et nettsted der opplysningene er tilgjengelig elektronisk og gratis, jf. jernbaneforskriften § 5-1 (3).

Malen Common Template for Service Facilities (rne.eu)(åpnes i ny fane) kan benyttes for å gi Bane NOR og brukere av serviceanleggene nødvendige opplysninger, i tillegg til informasjon om frister.

Bane NOR er med i Rail Facilities Portal(åpnes i ny fane). Denne portalen kan benyttes av drivere av serviceanlegg og tilbydere av servicetjenester for å opplyse jernbaneforetak og andre interessenter om sine tjenester og fasiliteter. Rail Facilities Portal sin struktur er utarbeidet med tanke på at operatørene skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til de aktuelle lovkrav. I tillegg fungerer Rail Facilities Portal som en markedskanal som gir operatører mulighet for å gjøre kjent sine tjenester i et større internasjonalt marked.

7.2 Oversikt over serviceanlegg

Serviceanlegg tilknyttet jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. og tjenester i disse omfatter de som kommer frem av følgende oversikt og vedleggene som det henvises til.

Tabell 1: Oversikt over serviceanlegg

7.3 Serviceanlegg og tjenester i disse

7.3.1 Felles bestemmelser

7.3.1.1 Tilgang til serviceanlegg og tjenester i disse

Jf. jernbaneforskriften § 4-2 skal den som driver serviceanlegg gi tilgang, herunder sportilgang, til alle søkere på ikke-diskriminerende vilkår, til anleggene og tjenestene som ytes i disse.

Tilgang til Bane NORs serviceanlegg er priset i henhold til marginalkostnadsprinsippet. For stasjoner er prisen inkludert i den minste pakken med tjenester, jf. del 5, da stasjonene ligger ved hovedspor. Tilgang til spor som Bane NOR forvalter frem til andres serviceanlegg er også inkludert i den minste pakken med tjenester.

Jernbaneforetak og andre søkere har etter søknad rett til tilgang til serviceanlegg som Bane NOR driver, og tjenester som ytes i disse, som beskrevet i jernbaneforskriften § 4-2.

For tilgang til og tjenester i serviceanlegg som ikke drives av Bane NOR, må jernbaneforetak og andre søkere henvende seg til den som driver serviceanlegget.

7.3.1.2 Prising av tjenester i serviceanlegg

Jf. jernbaneforskriften § 6-9 (3).

Bane NOR fastsetter priser for bruk av tjenester i Bane NORs serviceanlegg, og disse kan maksimalt prises til den kostnaden som kreves for å yte dem (her også kalt produksjonskostnad) inklusiv en rimelig fortjeneste. Produksjonskostnaden inkluderer alle faktiske direkte og indirekte kostnader med å frambringe tjenesten, samt kapitalkostnader henførbare til å tilby tjenesten.

Indirekte kostnader vil være kostnader til aktiviteter knyttet til regnskap, innfordring, lønnsutbetalinger, revisjon, personaltjenester, HMS, IKT – tjenester, post, arkiv- og sentralbordtjenester osv. I tillegg omfatter kostnadsbegrepet kapitalkostnader, det vil si kostnader til anleggsavskriving og kalkulatorisk rentekostnad, det vil si den avkastning Bane NOR alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende (netto) investeringsbeløp (etter avskrivninger) i markedet. Kostnaden, som legges til grunn for prisen, blir dermed uavhengig av hvilken finansieringsform som velges (bruk av lån eller egenkapital).

Med «rimelig fortjeneste» legges til grunn den definisjon som kommer frem av jernbaneforskriften § 1-7 litra n). Prisingen skal stå i forhold til det faktiske bruksomfang av tjenesten.

Grunnlaget for prisene for stasjoner, hensettingsanlegg og godsterminaler er beskrevet i egne dokumentasjonsrapporter:

• Prising av stasjoner: Vedlegg Network Statement 2022
• Prising av hensetting for persontog: Vedlegg Network Statement 2022
• Prising av hensetting for godstog: Vedlegg Network Statement 2023
• Vedlegg 5 Tilgang til godsterminaler (tidligere kalt Tjenestekatalogen)

7.3.2 Stasjoner for passasjerer

7.3.2.1 Generell informasjon

Det er 334 operative togstasjoner og holdeplasser tilknyttet jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet.. Disse driftes og forvaltes av Bane NOR. Beskrivelser av samtlige stasjoner, herunder hvilke tjenester som tilbys jernbaneforetak og passasjerer, finnes i vedlegg 7.3.2 Stasjoner.

Kontaktinformasjon for den enkelte stasjon finnes hos Bane NOR Eiendom.

Nedenfor følger en overordnet beskrivelse av tjenestene på stasjoner for passasjerer.

7.3.2.2 Tjenester

Stasjonstjenester omfatter alle elementer forbundet med driften og vedlikeholdet av stasjonen, som utvendig og innvendig renhold, korrektivt og forebyggende utvendig og innvendig vedlikehold, utvendig og innvendig belysning, drift og vedlikehold av tekniske anlegg (for eksempel heis, ventilasjonsanlegg, oppvarming, alarmsystemer), vaktmestertjenester, egne og innkjøpte vaktholdtjenester, brøyting og strøing av plattformer og tilkomstarealer etc.

Personperronger for av- og påstigning er en del av jernbaneinfrastrukturen etter jernbaneforskriften § 4-1 c) og er omfattet av den minste pakken med tjenester, også når personperrong ligger i tilslutning til eller er tilknyttet en stasjon med passasjerer. Det samme gjelder enkelte adkomstveier for passasjerer, herunder adkomst for gående passasjerer ved adkomst og avreise, samt sikkerhets- og teknisk utstyr på stasjoner som er knyttet til betjening av jernbaneinfrastrukturen.

Stasjonstjenester omfatter også formidling av kunde- og trafikkinformasjon. Oppramsingen er ikke uttømmende. Stasjonstjenestenes innhold vil variere fra stasjon til stasjon avhengig av standard, størrelse mv. Fasilitetene på hver enkelt stasjon er beskrevet i vedlegg 7.3.2 Stasjoner.

Bane NOR definerer standard på stasjonene i samsvar med reguleringene i AST, kapittel 9.1.5. Togselskapene kan ikke reservere seg mot enkelte av tjenesteelementene som utgjør stasjonstjenesten.

7.3.2.3 Beskrivelse av serviceanlegg

En oversikt over publikumsfasiliteter, kart, informasjon om togvarmeanlegg samt spor og plattformer for samtlige stasjoner, er vist i vedlegg 7.3.2 Stasjoner. Skjematiske sporplaner for utvalgte stasjoner fremgår også der.

7.3.2.4 Priser

Tjeneste spesifisert i kapittel 7.3.2.2 prises til den kostnad som kreves for å yte tjenesten inklusiv en rimelig fortjeneste. Prisene for stasjonstjenester for de enkelte stasjoner er fastsatt utfra trafikkpakker. For mer informasjon om prisingen av stasjonstjenestene, se rapport Prising av stasjoner Vedlegg til Network Statement 2022.

For enbrukerstasjoner beregnes årsabonnement slik at JBF som bruker stasjonen betaler kostnaden.

For flerbrukerstasjoner fordeles kostnaden mellom brukerne utfra hvert foretaks andel av totalt antall avganger ved flerbrukerstasjoner i ruteplanen.

Følgende priser gjelder for enbrukerstasjoner for 2024, basert på 2024-priser:

Tabell 2: Priser gjeldende for enbrukerstasjoner for 2024 (basert på 2024-priser)

Tabell 3: Gjeldende priser for flerbrukerstasjoner for 2024, basert på 2024-priser og faktiske passasjerutvekslinger i 2022

Gjennomsnittskostnad per avgang for flerbrukerstasjoner vil bli oppdatert med avganger i ruteplan 2024.

Eksempel på beregning av årsabonnement for trafikkpakke j:

Sum kostnader for enbrukerstasjoner i trafikkpakke j + (Avganger fra flerbrukerstasjoner i trafikkpakke j * Kostnad per avgang)

For selskaper som ikke har en trafikkpakke, vil årsabonnementet bli lik antall avganger fra flerbrukerstasjoner ganget med kostnad per avgang.

7.3.2.5 Tilgangsbetingelser

Alle har mulighet til å søke om å få innvilget ruteleier. Innvilget ruteleie må inkludere tilgang til å stoppe på den enkelte stasjon. Se del 3 og 4.

7.3.2.6 Kapasitetsfordeling

Se del 4 Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

7.3.3 Godsterminaler

7.3.3.1 Generell informasjon

Godsterminalenes geografiske beliggenhet og en nærmere beskrivelse samt kontaktinformasjon er gitt i følgende vedlegg:

7.3.3 Godsterminaler
7.3.3.1 Tømmerterminaler
7.3.3.2 Sidespor

Tjenesten består i trafikkstyring (styring av tog-/lokomotiv-/vognbevegelser, samt lastebiler inne på terminalen); utstedelse av lisens til operatører for å utføre servicetjenester på terminalen; IKT-løsninger (herunder TOS/Terminaloperasjon system); feiing og rydding samt øvrig renhold av terminalområdet; vedlikehold av spor, kontaktledning, signalanlegg og annet teknisk utstyr; aksess-/gatekontroll og annet vakthold; utvendig belysning og annen elektro (herunder sporvekselvarme); snøbrøyting/strøing (brøyting av spor, brøyting og strøing av lastegater) og areal til lagring av lastbærere.

Oppramsingen er ikke uttømmende. Terminaltjenestenes innhold vil variere fra terminal til terminal avhengig av standard, størrelse mv. Det skilles videre mellom to kategorier godsterminaler; kombi-/vognlastterminaler og tømmerterminaler.

Dersom Bane NOR har tilpasset godsramper for lasting og lossing av gods er disse en del av jernbaneinfrastrukturen etter jernbaneforskriften § 4-1 c) og er omfattet av den minste pakken med tjenester, også når godsrampe ligger i tilslutning til eller er tilknyttet en godsterminal.

Der terminalspor eies av Bane NOR gjelder tilgangstjenesten også bruken av terminalsporene.

Bane NOR leverer selv ikke tjenester til skifting inne på terminalen og/eller til lasting og lossing av godstogene. Bane NOR har imidlertid forhåndsgodkjent terminaloperatører for levering av skifte-, laste- og lossetjenester. Jernbaneforetak må selv inngå kontrakt med en av de prekvalifiserte operatørene/leverandørene av terminaltjenester. Omfang av og innhold i tjenestetilbudet varierer fra terminal til terminal.

Tabell 4: Terminaloperatør som utfører tjenester ved de ulike terminalene

Godsterminalenes ankomstspor er åpne for tog hele døgnet, alle årets dager. Terminalenes åpningstider for inn- og utekspedering av gods, herunder inn- og utkjøring av biler, kan variere.

7.3.3.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Se kapittel 7.3.1.1 Generell informasjon med lenke til vedleggene til de ulike terminalene.

7.3.3.4 Priser

Tilgangen til godsterminaler i Bane NORs regi prises i henhold til marginalkostnaden. Bane NOR har ikke hatt en økonomimodell egnet for kostnadsbelastning på denne type tjenester. For å anslå størrelsen på aktuelle drift- og vedlikeholdskostnader knyttet til godsterminaler og hensettingsspor benyttet Bane NOR kostnadstall for Alnabru som representant for eldre terminaler og Ganddal som representant for nyere terminaler. Dette ga en årlig gjennomsnittskostnad på NOK 650 pr. meter i 2018-priser for kombi-/vognlastterminaler eksklusiv kapitalbindingen. Basert på sporlengdene på terminalene ble kostnadene for den enkelte terminal kalkulert. Basert på antall anløp pr. terminal ble marginalkostnadene for tilgang til godsterminalene estimert ved minste kvadraters metode. Dette framgår av kapittel 2.5 og 3.2.2 i vedlegg 5 Tilgang til godsterminal (tidligere kalt Tjenestekatalogen) som ble utarbeidet i 2016 og revidert i 2024.

For tømmerterminaler vil kostnadene være vesentlig lavere.

Prising for bruk av kombi-/vognlastterminal er todelt:

Del 1. Bane NOR innkrever terminalavgift – se tabeller under.
Del 2. Leverandør av terminaltjenester tar betalt for tjenestene som ytes.

Del 1

Bane NOR innkrever terminalavgift etter følgende satser:

Tabell 5: Priser for tilgang til kombi-/vognlastterminaler (2024-priser).

For følgende tømmerterminaler er prisene:

Tabell 6: Priser for tilgang til tømmerterminaler (2024-priser).

Det betales kun for avgangsterminal og for tog som kjører minst 5 kilometer fra denne.

Del 2

Leverandør av terminaltjenester tar betalt for tjenestene som ytes.

Alle servicetjenester i godsterminaler utføres av terminaloperatører som er godkjente av Bane NOR.

Jernbaneforetak må selv inngå tjenesteavtale med disse terminaloperatørene.

Tabell 7: Terminaloperatør som utfører tjenester ved de ulike terminalene

7.3.3.5 Tilgangsbetingelser

Tilgangsbetingelser for bruk av godsterminaler er todelt:

Del 1. Bane NORs tilgangsbetingelser.
Del 2. Terminaloperatørenes vilkår for tjenestene som ytes.

Del 1 Bane NORs tilgangsbetingelser.

Tilgangsvilkår for jernbaneforetak til laste og losseområder på Bane NORs godsterminaler, utover tildelte ruteleier gjennom kapasitetsfordelingsprosess, er følgende:

• Data skal utveksles med Bane NORs terminaloperasjon system (TOS). Detaljer i datautveksling er redgjort for i AST, vedlegg 2.
• Jernbaneforetak som gjør bruk av tjenester på Bane NORs intermodale godsterminaler må ha avtale med terminaloperatør som innehar gyldig tilgangsavtale med Bane NOR, eller selv inngå slik avtale.
• Øvrige bestemmelser finnes i Terminalhåndboken(åpnes i ny fane).

Del 2 

Terminaloperatørenes vilkår for tjenestene som ytes.

Tabell 8: Terminaloperatør som utfører tjenester ved de ulike terminalene

For ytterligere informasjon om godsterminalene og hvilke tjenester som ytes ved disse, se kapittel 7.3.3.2 og vedlegg 7.3.3 Godsterminaler.

7.3.3.6 Kapasitetsfordeling

Kapasitet tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Se del 4: Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

For å bidra til effektiv benyttelse av Bane NORs terminaler er det lagt opp til makstider for lasting og lossing. Makstidene er et utgangspunkt for sporplanleggingen. Avvik kan godtas dersom sporkapasitet er tilgjengelig og der avvik fra makstidene medfører en mer effektiv bruk av terminalen.

Makstider for kombiterminaler:

• 2 timer avgående tog
• 2:15 ankommende tog
• 3:30 spiss-snuing

Makstid for tømmerterminaler: 5 timer for lasting og lossing.

Prinsipper for samordning

Hensikt

Disse prinsippene angir hva Bane NOR vil vektlegge når vi kommer med forslag til kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. i godsterminaler under samordningsprosessen. Hensikten er å sikre nøytral, forutsigbar og samfunnseffektiv tildeling av plass i laste-/lossespor i Bane NORs godsterminaler.

Bakgrunn

Bane NOR skal så langt som mulig imøtekomme alle søknader om spor i godsterminaler. Når vi mottar flere søknader enn det er kapasitet til, skal Bane NOR forsøke å samordne søknadene (se mer om samordningsprosessen i punkt 4.5.4). I samordningsprosessen har Bane NOR anledning til å komme med forslag til hvordan kapasiteten skal fordeles. Forslaget kan innen rimelige grenser avvike fra det som er søkt om.

Bane NORs godsterminaler har laste-/lossespor med varierende forutsetninger som for eksempel sporlengde, behov for skiftekapasitet, nærhet til depot mv. Bane NOR vil foreslå fordeling av kapasitet som hensyntar egenskapene til godsterminalen samt formålet og egenskapene til de aktuelle godstogene, for å gi en mest mulig effektiv utnyttelse av kapasiteten på terminalen.

Hvis jernbaneforetakene ikke godtar Bane NORs forslag til fordeling av kapasitet, vil prosessen gå videre til tvisteløsning, og eventuelt erklæring av overbelastning og bruk av samfunnsøkonomisk analyse for å løse den aktuelle konflikten.

Forutsetninger for søknader om kapasitet i godsterminaler

Jernbaneforetakene søker konkrete laste-/lossespor i ruteplansøknaden. Som forutsetning for rutesøknaden fastslår Bane NOR følgende krav:

• Veiledende tider i laste-/lossespor er den tidsslot som jernbaneforetaket tildeles i det aktuelle laste-/lossesporet. Jernbaneforetaket kan ikke kreve mer tid i laste-/ lossespor enn hva som er angitt som veiledende tid.
• Terminalspesifikke driftsvilkår er krav som Bane NOR stiller til jernbaneforetaket ved bruk av terminalen. Slike driftsvilkår kan være relatert til bruk av laste-/lossespor, hensettingsspor, depotområder, anleggsperioder etc. Terminalspesifikke driftsvilkår skal være tilgjengelige via Bane NORs Terminalhåndbok og/eller publiseres via oppstartsbrev for kommende ruteplanprosess.
• For å sikre at terminalen drives effektivt og forsvarlig er det også behov for noe «luft» mellom tog. Bane NOR kan derfor eksempelvis holde av noe kapasitet til skadde vogner eller andre forhold som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift av terminalen.

Prioritering av PaPs-ruter

Pre-arranged Paths (Paps-ruter) er forhåndskonstruerte ruter på godskorridorer til/fra Europa gjennom Sverige og Danmark i samarbeid med flere europeiske land. Norge inngår i godskorridoren ScanMed RFC RFCRail Freight Corridor refererer til en designert internasjonal jernbanerute gjennom Europa som er optimalisert for godstransport.. Disse PaPs-rutene skal inkludere både kapasitet på linjen og i laste-/lossespor. For hver PaPs-rute tildeles det derfor en slot i et spesifikt terminalspor. Kapasiteten i relasjon til PaPs defineres i forkant av den ordinære kapasitetsfordelingsprosessen og tilgjengeliggjøres som ferdige katalogruteleier som togselskap kan søke på. PaPs-rutene, inkludert tid i på godsterminalen, er forhåndsdefinerte og kommer derfor ikke til å endres i kapasitetsfordelingsprosessen.

Prinsipper for forslag til kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. i samordningen

Hvis Bane NOR finner at ikke alle søknadene kan imøtekommes fullt ut, vil vårt forslag til kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. på terminalen basere seg på prinsippene som er listet opp nedenfor. Prinsippene står i prioritert rekkefølge.

Prinsipper for forslag til kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse.

1. Toglengde i forhold til laste-/lossesporslengde. Lange laste-/lossespor skal fortrinnsvis brukes til lange tog.
2. Rutetider (avgangs-/ankomsttid). Lasting skal starte så nær avgangstid som mulig. Lossing skal startes så nær ankomsttid som mulig.
3. Minimering av skifting. Skifting skal i kapasitetsfordelingen forsøkes å minimeres.
4. Nærhet til depot. Fordeling av kapasitet i laste-/lossespor skal hensynta nærhet til depot.
5. Minimering av endringer i søknader om internasjonale ruteleier.
6. Eventuelle andre relevante forhold, herunder økonomiske konsekvenser, som søkeren kan bli stilt ovenfor og som søkeren har gjort gjeldende i forbindelse med søknaden om kapasitet.

Hvis jernbaneforetakene har søkt om andre spor enn de sporene man etter prinsippene kvalifiserer for, vil Bane NOR ta opp dette med selskapet for å se om det kan være aktuelt med andre løsninger.

Avvik fra prinsippene for samordning

Terminalene må ha mulighet til å fravike prinsippene hvis det er operasjoner som vil fungere bedre med andre løsninger. Eksempelvis hvis det er mer hensiktsmessig å benytte alle spor, selv om prinsippene isolert sett vil medføre at noen spor benyttes lite. Hvis Bane NOR baserer forslag til kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. på forhold som avviker fra prinsippene for samordningen skal dette skje i samråd med berørte jernbaneforetak, og begrunnes skriftlig.

7.3.4 Skiftestasjoner og skifteanlegg

7.3.4.1 Generell informasjon

Skifting kan utføres flere steder i Bane NORs nettverk. Ved enkelte lokasjoner tilbyr jernbaneforetak skifting som kommersiell tjeneste. Skifting utenom disse områdene kan også utføres av jernbaneforetak selv hvor baneforholdene tillater dette.

For oversikt over lokasjoner hvor skifting tilbys av jernbaneforetak som kommersiell tjeneste, se tabell under.

7.3.4.2 Tjenester

Tabell 9: Jernbaneforetak som tilbyr skifting på ulike lokasjoner

Bane NOR tilbyr for tiden ikke skifting. Hvis behov, kan Bane NOR formidle kontakt med virksomhet som kan foreta skifting på andre steder enn de som er nevnt i tabellen over.

7.3.4.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Se informasjon om Sundland og Alnabru i vedlegg 7.3.3 Godsterminaler.

7.3.4.4 Priser

Prising for bruk av skifteanlegg er todelt.

Del 1. Bane NOR innkrever terminalavgift - se kapittel 7.3.3.4
Del 2. Leverandør av skiftetjenesten tar betalt for tjenesten.

Tabell 10: Jernbaneforetak som utfører skiftetjenester ved ulike lokasjoner

7.3.4.5 Tilgangsbetingelser

Tilgangsvilkår til skifteområdene er:

• Tildelt ruteleie gjennom kapasitetsfordelingsprosessen.
• Jernbaneforetak får rett til å benytte Bane NORs skifteområder ved å inngå AST med Bane NOR.

7.3.4.6 Kapasitetsfordeling

Kapasitet tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Se del 4: Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

7.3.5 Driftsbanegårder og hensetting

7.3.5.1 Generell informasjon

Bane NOR tilbyr hensetting på en rekke steder over hele landet. For nærmere informasjon om de enkelte driftsbanegårder og hensettingsanlegg, se vedlegg 7.3.5 Driftsbanegårder og hensetting.

7.3.5.2 Tjenester

Tjenesten omfatter «parkering» av så vel person- som godstog, både driftspausebasert og langsiktig.

Bane NOR tilbyr ikke selv klargjøringstjenester som innvendig vask o.l. Brukere har mulighet for egenlevering av denne typen tjenester på Bane NOR sine anlegg.

For informasjon om tjenester som tilbys eller kan tilbys ved det enkelte anlegg, se vedlegg 7.3.5 Driftsbanegårder og hensetting.

Informasjon om strømforsyning for hensatte kjøretøy på Bane NORs anlegg

Kjøretøy med egen strømavtaker:

• Hovedløsning: Fra kontaktledningen (inklusive redundans).
• Mulig midlertidig reserveløsning: Eksisterende togvarmeposter for kjøretøy med tilkoblingsmulighet.

Kjøretøy uten egen strømavtaker:

• Hovedløsning: Fra togvarmepost.

Hovedvilkår

• Hensetting under spenningssatt kontaktledning skal oppfylle vilkår med tanke på elsikkerhet, mottatt strømforsyning eller ikke.
• Klatrevennlig materiell kan ikke stå under spenningssatt kontaktledning uten riktig områdesikring, jf. TRV om gjerder.
• Vilkår for elsikkerhet inkludert hvilket materiell som vurderes som klatrevennlig er beskrevet i TRV og SJN 2.9 samt TJN TJNTrafikkregler for jernbanenettet 3.20.

7.3.5.3 Beskrivelse av serviceanlegg

For beskrivelser av det enkelte anlegg se vedlegg 7.3.5 Driftsbanegårder og hensetting.

For nærmere informasjon om lokalisering av og eierskap til hensettingsspor, kontakt Bane NOR.

7.3.5.4 Priser

Tilgangen til Bane NORs hensettingsspor prises i henhold til marginalkostnaden, og er inkludert i den minste pakken med tjenester.

Priser hensetting av persontog

Hensetting (togparkering) av persontog vil bli priset i henhold til den kostnad som kreves for å yte tjenesten inkludert en rimelig fortjeneste.

Hensettings-/parkeringskostnaden består av:

• Drift og vedlikehold
• Trafikkstyring
• Administrasjon
• Kapitalkostnader

I forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen fastsettes også behovet for hensetting. Prisene er i utgangspunktet et års «abonnement» og er fastsatt pr. meter togmateriell. Det er to hensettingsområder, Lodalen og Drammen, der bruken prises på timer. På disse to hensettingsområdene er prisene også på abonnementsbasis, men da fastsatt ut fra antall tildelte timer.

Parkering under 1 time er gratis i flerbrukeranleggene.

For mer informasjon om prisingen av hensettingsområder se rapport Prising av hensetting for persontog (vedlegg til Network Statement 2022).

Tabell 11: Abonnementspriser for hensetting/parkering (2024-priser)

Når det gjelder hensetting, fakturerer Bane NOR det enkelte jernbaneforetaket ut ifra kjøretøyets lengde.

Priser for hensetting av godstog

Prisene for hensetting av godstog bygger på en prismodell som ble innført i 2023. For dokumentasjon, se Prising av bruk av hensettingsspor for godstog, høringsvedlegg til Network Statement 2023.

Fakturering av kostnader for bruk av hensettingsspor skal baseres på tildelt hensetting i ruteplan som er registrert i Bane NORs IT-system til kapasitetsfordeling kapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. TPS/HDVG. Det er derfor viktig at jernbaneforetak melder inn sitt hensettingsbehov i den årlige kapasitetsfordelingsprosessen eller i forbindelse med operativ ruteplanlegging. Hensetting av togmateriell som ikke er i bruk, men som er parkert på områder som eies av Bane NOR skal også meldes inn i den årlige kapasitetsfordelingsprosessen. Hensatt togmateriell som ikke blir registrert i TPS/HDVG må fjernes.

Driftshensetting

Bruk av hensettingsspor vil være gratis de første 48 timene etter ankomst ved terminal/hensettingsområde.

Segmentering

Det vil være én sats for bruk av hensettingsspor på A-områder, og én for resten av landet, B-områder. Satsen i A-områder vil være høyere enn i B-områder. I denne omgang er det kun Alnabru som vil defineres som A-område.

Prisenhet

Det vil bli en abonnementsbasert prising for bruk av hensettingsspor for godstog. Det vil si at jernbaneforetak betaler en årlig pris basert på planlagt hensetting i ruteplanen.

Jernbaneforetak betaler en sats per time per påbegynt 100 meter hensatt materiell, avhengig av om det er driftshensetting eller langtidshensetting og om hensettingen skjer på et A- eller B-område.

Hensetting utenom ruteplan

Ved oppståtte behov som ikke er med i ruteplan, vil jernbaneforetak måtte betale en timepris tilsvarende timeprisen ved tildelt hensetting.

Kostnadsgrunnlag og priser

Kostnadselementene som inngår er drift og vedlikehold, avskrivninger og trafikkstyring.

Pris skal ikke overstige kostnaden ved å yte dem, med et tillegg for en rimelig fortjeneste. I dette tilfellet settes prisene betydelig lavere enn kostnaden knyttet til å yte tjenesten. Følgende priser vil være gjeldende fra 2024:

Tabell 12: Pris per time per påbegynt 100 meter materiell i kroner (2024-priser)

7.3.5.5 Tilgangsbetingelser

Jernbaneforetak og andre søkere gis rett til å benytte spor frem til driftsbanegårder/hensettingsanlegg ved å inngå AST med Bane NOR. Jernbaneforetak og andre søkere kan søke til Bane NOR om å bruke Bane NORs driftsbanegårder og eventuelle tjenester Bane NOR yter der, til de til enhver tid gjeldene priser.

Bruk av sidespor for lagring av kjøretøy:

• Korttidslagring: Søkere som har behov for spor til lagring av kjøretøy som benyttes i daglig og regelmessig drift skal melde inn dette behovet i kapasitetsfordelingsprosessen, jf. del 4: Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..
• Langtidslagring: Søkere som har behov for sporplass til langtidslagring av kjøretøy skal ta behovet opp med Bane NORs OSS OSSOne Stop Shop.

En forespørsel skal inneholde følgende opplysninger:

• Behov for sporplass målt i meter
• Eventuelt behov for tilleggstjenester (som for eksempel elektrisk kraft til togoppvarming)
• Foretrukket lagringssted
• Aksellast

Alle behov for tilgang til spor for arbeid på kjøretøy herunder renhold skal foregå i henhold til regler fastsatt i Bane NORs Operativt Regelverk(åpnes i ny fane).

7.3.5.6 Kapasitetsfordeling

Kapasitet tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Se del 4: Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

7.3.6 Vedlikeholdsanlegg

7.3.6.1 Generell informasjon

Samtlige vedlikeholdsanlegg i Norge der det tilbys tjenester til jernbaneforetak eies pr. 2020 av Bane NOR. Bane NOR har likevel ulike roller på de ulike anleggene.

En rekke av Bane NORs vedlikeholdsanlegg leies ut med eksklusive avtaler, enten til jernbaneforetak eller til vedlikeholdsutøver. I disse anleggene er det ikke Bane NOR som tilbyr eller på annen måte styre kapasiteten i anlegget.

Dette gjelder følgende anlegg:

• Alnabru (Oslo)
• Bergen
• Bodø
• Brattøra (Trondheim)
• Fagernes (Narvik)
• Filipstad (Oslo)
• Flåm
• Hamar (verkstedet skal avvikles innen utgangen av 2024)
• Kongsvinger
• Kvaleberg (Stavanger)
• Lodalen Fjellstallen (Oslo)

På øvrige vedlikeholdsanlegg tilbyr og styrer Bane NOR kapasiteten i anlegget. Vedlikeholdsutøvere som opererer på disse vedlikeholdsanleggene har ikke eksklusiv tilgang. Jernbaneforetak som inngår avtale med Bane NOR om tilgang står fritt til å benytte andre tilbydere av vedlikeholdstjenester på anleggene.

Dette gjelder følgende anlegg:

• Grorud (Oslo)
• Lodalen (Oslo)
• Marienborg (Trondheim)
• Skien
• Sundland (Drammen)

En oversikt over samtlige vedlikeholdsanlegg finnes i vedlegg 7.3.6 Verksteder.

7.3.6.2 Tjenester

Vedlikehold av togmateriell (vedlikeholdstjenester) tilbys ikke av Bane NOR.

Bane NOR legger opp til egenlevering av vedlikeholdstjenester på de anleggene der Bane NOR tilbyr og styrer kapasiteten. Jernbaneforetak er selv ansvarlig for å inngå avtale om disse tjenestene med en vedlikeholdsutøver eller bruke egne ressurser.

For informasjon om tjenester i anlegg der Bane NOR ikke styrer kapasiteten, se vedlegg 7.3.6 Verksteder.

7.3.6.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Tabellene under beskriver hvilke fasiliteter som finnes på det enkelte vedlikeholdsanlegg.

Tabell 13: Anlegg tilpasset persontogmateriell

Tabell 14: Anlegg tilpasset godstogmateriell

Se vedlegg 7.3.6 Verksteder for mer detaljerte beskrivelser. Bane NOR gjør oppmerksom på at avvik kan forekomme ettersom tilbudet utvikles.

7.3.6.4 Priser

I den grad bruk av anlegget forutsetter bruk av jernbaneinfrastruktur som prises tilsvarende som den minste pakken med tjenester, prises dette som del av den minste pakken med tjenester. Dette gjelder uavhengig av hvem som eier serviceanlegget og hvem som styrer kapasiteten i selve anlegget.

Tilbydere av vedlikeholdstjenester som ytes ved anleggene fastsetter selv priser for sine tjenester. For informasjon om disse se aktørene nettsteder:

7.3.6.5 Tilgangsbetingelser

Bane NORs generelle tilgangsbetingelser er beskrevet i del 3: Tilgangsbetingelser.

For vedlikeholdsanlegg der Bane NOR styrer kapasiteten må søker inngå avtale med Bane NOR om tilgang. Jernbaneforetak og andre søkere som ønsker avtale kan kontakte Bane NOR ved Pål Anthonsen.

Vedlikeholdsutøver fastsetter selv vilkår for tjenestene som ytes.

Bane NOR fastsetter ikke tilgangsbetingelser for anlegg der Bane NOR ikke styrer kapasiteten i anlegget. Se kapittel 7.3.6.1 for oversikt over hvilke anlegg dette gjelder.

7.3.6.6 Kapasitetsfordeling

Sportilgang fram til vedlikeholdsanlegg tildeles gjennom Kapasitetsfordelingsprosessen. Se del 4: Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

Kapasitet i de vedlikeholdsanleggene der Bane NOR styrer kapasiteten tildeles i henhold til «rutine for styring og forvaltning av sporbruksplan» – se Verkstedhåndboken.

Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse. i de vedlikeholdsanleggene der Bane NOR ikke styrer kapasiteten fastsettes og beskrives av den som styrer kapasiteten. Se vedlegg 7.3.6 Verksteder.

7.3.7 Andre tekniske anlegg, herunder rengjørings- og vaskeanlegg

7.3.7.1 Generell informasjon

Vedlegg med oversikt over tjenester i andre tekniske anlegg, herunder rengjørings- og vaskeanlegg – Se vedlegg 7.3.6 Verksteder og vedlegg 7.3.5 Driftsbanegårder og hensetting.

Samtlige rengjørings- og vaskeanlegg er per 2020 tilknyttet vedlikeholdsanlegg.

7.3.7.2 Tjenester

7.3.7.2.1 Avisingsanlegg

Avisingsanlegg finnes på følgende sted:

• Alnabru godsterminal

Anlegget skal kunne betjene 4000 meter med godstog i døgnet.

7.3.7.2.2 Installasjoner knyttet til «Tilstandsovervåking av rullende materiell»

5 hjulskadedetektorer/hjulslagdetektorer og 3 akustiske lagerskadedetektorer (2020) er knyttet opp mot et sentralt overvåkingssystem (per august 2020 FleetONE) som eies og driftes av Bane NOR. Passeringer av respektive detektorer gir status på alle togets hjul og hjullager, og kan avdekke hjulslag, skader på hjullager eller andre skader på hjul. Jevnlig overvåking av tilstanden på eget rullende materiell ved hjelp av systemet må jernbaneforetak selv ivareta, og jernbaneforetaket har selv ansvaret for å utnytte gevinsten av systemet.

Ytterligere 2 hjulskadedetektorer/hjulslagdetektorer er knyttet opp til andre systemer (ikke tilgjengelig).

Togleder (Bane NOR) vil motta alarm fra systemet når et hjulslag overskriver definert terskel. Toget skal da etter instrukser fra togleder, redusere hastigheten eller stoppe, avhengig av alvorlighetsgrad. Grunnen til dette er at svært kritiske tilstander vil gi alvorlig skade på infrastrukturen over lengre strekninger dersom toget ikke stopper eller reduserer farten.

I tilfeller hvor infrastrukturen skades, vil systemet bli benyttet for å vurdere hvem som er ansvarlig for skaden, noe som kan føre til krav om erstatning fra ansvarlig part, potensielt et jernbaneforetak.

Systemet er tilgjengelig via WEB-grensesnittet FleetONE. Følg lenken ved behov for tilgang, trykk på registrer oppe i høyre hjørne rneRailNetEurope er en felles, europeisk organisasjon som har som mål å legge til rette for internasjonal trafikk. Administrator må godta før man får tilgang. For hjelp kontakt OPM-brukerstøtte.

FleetONE

Logg inn

Kontakt OPM Brukerstøtte

Telefon

+47 73410110 Starter oppringing

E-post

opm.brukerstotte@banenor.no Åpner en standard e-postklient (e-postprogram)

Prinsipper for RFID-merking av tog/vogner

Alt rullende materiell skal være utstyrt med RFID-brikker. Jernbaneforetak har selv ansvar for at alle tog/vogner er utstyrt med RFID-brikker i henhold til gjeldene prinsipper, og at oppbygningen av IDen til brikken er korrekt. RFID brukes for identifisering av rullende materiell i overvåkingssystemet, og gir derfor en entydig og rask varsling til jernbaneforetaket ved hjulslag og/eller lagerskader. Da RFID-merking er påbudt kan Bane NOR gi sanksjoner mot jernbaneforetak som ikke overholder kravet, blant annet i form av bøter.

Bane NOR har økt fokuset på prediktivt vedlikehold og som et ledd i dette vil det årlig bli utført stikkprøver av Bane NOR, ved hjelp av. FleetONE, på tilstanden til hjul og hjullager hos de ulike jernbaneforetakene. Ved avdekking av dårlig vedlikehold/oppfølging vil Bane NOR kreve bedret oppfølging og vedlikehold fra det berørte jernbaneforetaket, for å redusere slitasjen på infrastrukturen.

Da jernbaneforetaket er den parten som får størst gevinst av systemet, ved at data og prediksjon fra systemet kan brukes til å optimalisere jernbaneforetakets vedlikehold av hjul og hjullager, vil support-kostnadene til leverandøren av systemet (per august 2020 Track IQ) falle på jernbaneforetaket selv. Som eier av detektorene vil Bane NOR ta kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av detektorene. Bane NORs vedlikeholdsavtale med leverandøren av systemet vil inneholde en henvisning til en standard delavtale for support jernbaneforetaket kan benytte seg av.

Varmgangsdetektorer

Bane NOR har per august 2020 fem varmgangsdetektorer i bruk, en ved Gravhalsen på Bergensbanen, tre nær Trondheim og en på Ofotbanen.

Målingene fra detektorene nær Trondheim blir behandlet ved hver enkelt installasjon og overføres til en SQL-database på Marienborg i Trondheim. Eventuelle alarmer vil overføres direkte via et eget grensesnitt til togleder i Region Midt som stopper tog og videreformidler til jernbaneforetak.

Alarmer fra detektoren ved Gravhalsen mottas av togleder i Bergen via lokalt vaktlag. Data fra denne detektoren er også tilgjengelig via et WEB-grensesnitt og jernbaneforetak som ønsker kan få tilgang til data fra sine tog.

7.3.7.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Tabell 15: Oversikt over hjulskadedetektorer/hjulslagdetektorer 

Tabell 16: Oversikt over akustiske lagerskadedetektorer 

Tabell 17: Oversikt over varmgangsdetektorer

7.3.7.4 Priser

Priser for support, oppsett og tilpasninger av systemet til individuelle jernbaneforetak, samt kurs, bestemmes ut ifra hvilken avtale hvert enkelt jernbaneforetak ønsker å ha med leverandøren av systemet. Avtalen må minimum dekke at jernbaneforetakets RFIDer blir registrert i systemet, og at tilstrekkelig vedlikeholdsnivå kan opprettholdes.

Ved en direkte avtale med leverandøren får man tilgang på remote support og andre ulike fordeler. For eksempel vil leverandøren kunne hjelpe med integrasjon mot jernbaneforetakets egne systemer (dataeksport, eksport av arbeidsordre). Leverandøren vil også kunne forbedre referanseverdier for de spesifikke hjullagermodellene jernbaneforetak bruker, samt tilpasse andre parametere. Det finnes også muligheter for utvikling av ny ønsket funksjonalitet.

7.3.7.5 Tilgangsbetingelser

Ikke relevant

7.3.7.6 Kapasitetsfordeling

Ikke relevant

7.3.8 Havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet

7.3.8.1 Generell informasjon

Oversikt over havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet, se vedlegg 7.3.8 Havneanlegg.

7.3.8.2 Tjenester

Bane NOR tilbyr ikke tjenester i havneanlegg.

Se vedlegg 7.3.8 Havneanlegg for informasjon om hvilke tjenester som tilbys i de ulike anleggene.

7.3.8.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Eierskap til havneterminaler med jernbaneforbindelse er opplyst for den enkelte havn.

Se beskrivelse i vedlegg 7.3.8 Havneanlegg.

7.3.8.4 Priser

Den enkelte tilbyder av havneanlegg fastsetter pris for tjenester. Se vedlegg 7.3.8 Havneanlegg.

7.3.8.5 Tilgangsbetingelser

Se vedlegg 7.3.8 Havneanlegg.

7.3.8.6 Kapasitetsfordeling

Se vedlegg 7.3.8 Havneanlegg.

Sportilgang fra og til havneanlegg tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen.

7.3.9 Avlastningsanlegg

7.3.9.1 Generell informasjon

Hovedformål med beredskapsterminal er laste- og losse virksomhet for godstog i tilfeller hvor godstog ikke kan nå bestemmelsesterminal på grunn av uforutsette hendelser.

Bane NOR har en beredskapsportal (Beredskap i Bane NOR) med informasjon om beredskap, som er tilgjengelig på Beredskapsportalen. Det kreves passord for å logge inn på Beredskapsportalen. For å få passord, kontakt Beredskap.

Tilgang til Beredskapsportalen

Beredskapsportalen Ekstern lenke

Taktisk og operativ beredskapsinfo, inkludert rutiner for varsling, håndtering, kommunikasjon og samhandling i nødsituasjoner samt ulike typer analyser.

Kontakt Beredskap

E-post

beredskap@banenor.no Åpner en standard e-postklient (e-postprogram)

7.3.9.2 Tjenester

Bane NOR legger opp til egenlevering av laste/losse-tjenester på sine avlastingsanlegg.

7.3.9.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Det er avlastningsanlegg på følgende steder:

• Kvam
• Palmafoss Voss
• Støren
• Steinkjer

Se vedlegg 7.3.9 Avlastningsanlegg for mer informasjon.

7.3.9.4 Priser

Bruker av terminalen skal dekke Bane NORs kostnader for drift og vedlikehold av beredskapsterminal om ikke annet er avtalt. Kostnader som er aktuelle å fakturere er variable, og skal dekke drift og vedlikehold som følge av bruk (herunder snøbrøyting, asfaltering/grusing og reparasjon av skader).

7.3.9.5 Tilgangsbetingelser

Vilkår for bruk av avlastningsanlegg for beredskapsterminal:

1. Hovedformål med beredskapsterminal er laste- og losse virksomhet for godstog i tilfeller hvor godstog ikke kan nå bestemmelsesterminal på grunn av uforutsette hendelser.
2. Sekundært kan beredskapsterminal benyttes til andre formål. Vilkår for sekundærbruk er at virksomhet som benytter beredskapsterminalen skal stille området disponibelt med frist på fire timer etter melding om at terminalen skal benyttes til hovedformålet.

7.3.9.6 Kapasitetsfordeling

Sportilgang tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Jf. del 4: Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..

7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff

7.3.10.1 Generell informasjon

Bane NOR tilbyr påfyllingsanlegg for drivstoff på følgende steder:

• Alnabru
• Bodø
• Hamar
• Trondheim - Marienborg
• Mo i Rana
• Røros
• Steinkjer
• Støren
• Åndalsnes

En oversikt over Bane NORs påfyllingsanlegg for drivstoff er gitt i vedlegg 7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff.

Forsyning av drivstoff tilbys ved alle påfyllingsanlegg nevnt i vedlegg 7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff.

7.3.10.2 Tjenester

Tjenesten Bane NOR leverer består av tilgang til pumpe for påfylling av drivstoff på skinnegående materiell, samt forsyning av drivstoff.

7.3.10.3 Beskrivelse av serviceanlegg

Samtlige anlegg nevnt i kapittel 7.3.10.1 og beskrevet i vedlegg 3.6.9 Serviceanlegg er kompatible med alle lokomotiver og motorvogner som trafikkerer jernbanenettet jernbanenettetDet jernbanenettet Bane NOR forvalter, som er hele det norske jernbanenettet. i dag, samt ny Type 76.

Ved spørsmål om teknisk kompatibilitet kontakt Bane NOR ved Jan Lutterloh.

En oversikt over påfyllingsanlegg for drivstoff er gitt i vedlegg 7.3.10 Påfyllingsanlegg for drivstoff.

7.3.10.4 Priser

Vederlag for bruk av dieselpåfyllingsanlegget omfatter blant annet følgende kostnadselementer:

a.  Avskrivning av påhvilende investeringer i tekniske anlegg, leie av tankanlegg.
b. Grunnleie for avståelse av nødvendig areal til dieselpåfyllingsanlegget, herunder atkomst for tankbil.
c. Kostnader til teknisk drift, korrigerende og sertifisert vedlikehold av dieselpåfyllingsanleggene.
d. Administrativ og regnskapsmessig forvaltning av anleggene, herunder avregning av forbruk.
e. Kontinuerlig forskuttering og innkjøp av diesel, tilrettelagt for brukers fortløpende driftsbehov.

Ovennevnte kostnadselementer fra bokstav a til bokstav d justeres samlet i henhold til jernbaneforskriften § 6-9 (3) med et tillegg av en rimelig fortjeneste, og fordeles på samtlige togoperatører som til enhver tid benytter anlegget, basert på brukernes bruksomfang (andel av totalt antall liter diesel).

Vederlaget for bruk av drivstoffanlegg faktureres forskuddsvis hvert kvartal basert på forrige års fordeling. A-konto-beløp for postene a til d ovenfor justeres fortløpende iht. etterskuddsvis avregning. For 2020 var gjennomsnittlig påslag for variable kostnader 0,31 NOK/liter.

Post e faktureres etterskuddsvis per måned basert på forbruk og vil bli tillagt en priskompensasjon på 20 øre eks. mva. per liter.

7.3.10.5 Tilgangsbetingelser

Jernbaneforetak og andre søkere får rett til å benytte jernbaneinfrastruktur frem til påfyllingsanlegg for drivstoff der slikt finnes, ved å inngå AST med Bane NOR.

Jernbaneforetak og andre søkere må inngå avtale med Bane NOR om tilgang til forsyning av drivstoff i drivstoffanlegg. Avtale om tilgang gjelder for samtlige anlegg. Tilgang tilbys kun til skinnegående materiell. Skinne-/veimaskiner kan ikke benytte Bane NORs drivstoffanlegg.

Ved signert avtale om tilgang til anleggene utleveres elektronisk kort som oppbevares i kjøretøy og benyttes ved fylling.

Kontakt Bane NOR ved Jan Lutterloh for å inngå avtale om tilgang.

Bane NOR tar sikte på å gjennomgå sin forretningsmodell for drivstoffanlegg.

7.3.10.6 Kapasitetsfordeling

Sportilgang tildeles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen. Jf. del 4: Kapasitetsfordeling KapasitetsfordelingEn samlebetegnelse for infrastrukturforvalters planlegging og tildeling av infrastrukturkapasitet og tilgang til serviceanlegg samt tjenester i disse..